Et mirakel..eller..?

Far til Giulia hadde hatt slag..Og som de fleste her i syd-Italia gjør, så pleiet Giulia faren hjemme hos seg..Hun hadde sluttet i jobben for å ta seg av faren..

Det gikk 5 år...Faren var vanskelig (verre for hvert år) og kommanderte Giulia rundt i øst og vest...

Det nærmet seg slutten, og Giulia som det praktiske mennesket hun er, kjøpte lik-
klærne på salg...

Nå var det bare å vente..

Giulia ble tynnere og mer og mer frustrert, ettehvert som månedene gikk.

Så kom virkelig slutten...mannen hadde falt i koma..
En datter, svigersønn og 4 barn kom fra Catania.
En sønn, svigerdatter og 3 barn kom fra Arezzo.Alle hadde tatt seg fri fra jobb og skole, for å si farvel til nonno..

Gråtekonene var på plass..
Legen var der , klar til å skrive dødsattesten..
Presten hadde vært der med den siste oljen..
Det var uling, gråt og tenners gnissel i Giulias hus..

Dette varte og rakk, og Giulia klarte nesten ikke å stå oppreist.
Den tredje dagen åpnet nonno øynene, og det første han gjorde var å kommandere på
Giulia .....HVOR BLE DET AV MATEN MIN.....

Stakkars Giulia måtte holde ut et år til....Og da faren døde kom det ingen, hverken fra Catania eller Arezzo....