Det er vel og ille....aa bo i Italia...

Denne vinteren har vart ille...paa mange maater.....Det varste var aa vaere uten stemme...
Etter ulykken i desember var jeg uten stemme i to maneder....
I februar fjernet de jernet skuldra...Il dottere Molfino kastet jernet i sopla, men jeg tok det med meg som en "souverin".....
Det aa vaere uten stemme er noe av det verste jeg har opplevd...
Brutto.brutto...brutto... Ingen aa snakke med...ingen aa ringe til....

Min mann har vaert suveren...i denne tida..takk til deg, Nunzio...

Ogsaa takk tl naboer og venner som har holdt ut..

Det som plager mest, er telefonene til Norge...hvor jeg ikke kan forklare alt...

Til paaske er jeg i Norge, hvis sneen i Alpene er borte.....

Spero..............