søndag 31. mai 2009

Sin egen historie..


Det stàr i alle aviser, at Napoli er full av historie, piazzaer, statuer, minnesmerker etc.etc....men tingene kan ogsà tale for seg selv..

Pà piazza Plebiscito ligger kongens slott. Utenfor er det 8 statuer av diverse herremenn.

Noen av disse statuene snakker med hverandre...

Alfonso av Aragon peker, mens han spòr..
Hvem har pisset pà gulvet?......

Carlo 3. sier..
Det er ikke meg, men jeg vet hvem det er..

Gioacchino Murat tenkte pà dette i nesten 400 àr.. fòr han slo seg for brystet og sa..
Det var meg....

Da Vittorio Emanuele 2. hadde fàtt viljen sin, og var blitt konge over et samlet Italia, lòftet han sverdet og sa...
La oss kappe av ham ò cazz" (tissemannen)...

Sà neste gang pà piazza Plebiscito, sà er det bare à hòre etter....

lørdag 30. mai 2009

Den som venter pà noe godt...

I dag har jeg sett pà Giro d,Italia 2009.. Litt.. Etappen 30.mai er Napoli-Anagni som er ca.200 km.
Pà veien mà de passere, utenfor der jeg bor..

For noen dager siden, sa jeg til min mann,...har du sett at det er ny asfalt pà via Domiziana..Ja, de gjorde det idag..

Hvorfor..og hvem er det nà, som har vàrt ute med revestrekene sine. Sà vidt jeg vet har ministeren permisjon...

Idag skjònte jeg hvorfor..

Gaten var sperret av for trafikk..og mange politibiler og motorsykler kjòrte opp og ned og tutet..Folk hadde stilt seg opp med foto og videoapparater.. Noen hadde tatt med seg campingstoler..I luften flòy et helikopter..Dette màtte vàre som nàr kongefamilien i Norge er pà turnè..

Folk ventet fra kl.12... Halv 1 kom en lang bilkortesje, med all slags reklame..Det var fint à se pà, det minnet meg om 17.mai slik det var for lenge siden...

Sà kom det ikke mer, pà en lang stund...Folk begynte à bli utàlmodige...
Hvor er de...? De var i Castel Volturno, for 10 min. siden...(Folk hadde telefonkontakt langs veien..) En lang stund til gikk...Folk var enda mer utàlmodig..
En mann sa, med irritasjon i stemmen... de har sikkert stoppet utenfor Mandarafabrikken...for à smake pà mozzarella,en.
Noen gikk hjem kl.1...de som var mest sultne...

Kl.kvart over 1 kom fòrst en fortropp, litt etter kom de..med brask og bram...Det var et flott syn, det mà jeg si..

Og det var alle slags lyder og klapping og plystring og skriking og hoiing...
Dette varte i noen fà sekunder....

Sà var alt over.....

Munker er som andre mennesker..

I Cappuccino katakomben i Palermo,
ligger dòde mennesker pà rekke og rad. De er samlet gjennom àrhundrer..De ligger i forskjellige korridorer. Det er korridorer for menn, prester, profesjonelle og for kvinner..

De dòde er i forskjellige tilstander, alt etter hvilken balsameringsteknikk som er brukt..
Noen har hàr og tenner, andre ikke..De har tòy pà, noen ligger og noen henger pà kroker pà veggen.
Kvinnene har bestekjolen pà, alle jomfruene har kyser pà hodet..

Den som har hedersplassen, i kapellet, og som er mest kjent, er La Bambina..
La Bambina Rosalia er en nydelig liten pike, som dòde for snart 100 àr siden.
Hun ser ut som hun sover..Ingen vet hvorfor hun ser slik ut, for doktor brille,
som balsamerte henne, tok hemmeligheten med seg i SIN grav, og den er ikke her..

Jeg var i katakomben en dag etter stengetid..sammen med min sònn og en liten munk pà 145...Vi hadde katakomben for oss selv, og vi fikk privatundervisning.
Munken var kanskje like nysgjerrig pà oss, som vi var i katakomben, sà det ble litt utenomsnakk ogsà...

Da han hòrte hvor vi kom fra, sà korset han seg og sa...Fra Norge..? Fra Norvegia..?
Helt fra det kalde Norvegia...Minchia... MINCHIAA....(som er et stygt ord)

Jeg har alltid trodd at munker ikke har lov til à banne..men, han tenkte vel.. det er bare oss tre, og de andre kan ikke hòre noe lenger likevel.. sà pytt, pytt..

fredag 29. mai 2009

Det gàr alltid en buss....

Da ungene var smà, var det mange prostituerte langs veikantene..Arbeidsplassen var i "bushen"...dvs. i et av de uttallige bambuskrattene som finnes i Campania...

Nàr vi kjòrte i bilen, spurte de..Hva gjòr alle damene her ?...og der....

De var enda for smà til à fà vite om tingenes tilstand, sà jeg sa alltid..De venter pà bussen...

Men det hendte jo at nàr vi kjòrte tilbake, kanskje etter 20-30 minutter, sà sto noen av de samme damene der fremdeles. Dette la aldri jeg merke til, men det gjorde skarpe barneblikk..

Den damen stàr der enda..Kom ikke bussen?

Da màtte jeg si..Bussen er kanskje forsinket idag, men det gjòr ikke noe...
Hvis ikke denne bussen kommer, sà kan de ta neste buss...

Som man ser det......

I dag (som hver dag) har jeg sjekket plantene og blomstene. Tomatplantene har grodd mange cm. pà fà dager. Alt blir vannet hver kveld..og det er veldig tòrt..

Vi drar snart ut til et eller annet shoppingsenter..Jeg mà huske à kjòpe ny vannspreder..

Livet gàr sin vante, rolige gang..Strendene ligger der, men jeg har ikke badet enda..
Det er ikke sà nòye, det lòper ikke ifra..

Familien i Napoli, tror jeg ikke liker à bade. De skjònner ikke hvorfor jeg ikke ligger pà stranden hele dagen, hver dag...

Nàr de er pà besòk, gàr de pà stranden, istedet, det forstàr jeg.

August er den beste màneden, hvis man vil se Napoli. for da er byen "tom"...

Jeg liker bedre à sitte i skyggen under peppertreet, med en bok og en kald pils..

torsdag 28. mai 2009

Raffael..

Ved en opprydning fant jeg et brev...Brevet var fra Raffael..Jeg hadde glemt Raffael...Brevet skulle egentlig vàrt kastet for lenge siden, men her er det nà..
Det var aldri ment til à vàre et brevvenn brev...selv om han en gang var en venn..

Dere var gode venner...
Hvorfor rotet du til livet ditt, Raf..?
Du hadde alt, men mistet det..
og àrene kan ikke kjòpes tilbake..

Dere holdt litt kontakt (v/sensur) den fòrste tida, men sà skled det av naturlige àrsaker ut.

Jeg tviler pà at dere noengang vil mòtes, men jeg hàper at min mann fàr sitt ònske oppfylt..En siste tur pà Harley,en.....

Gjensyn....

Min lille sònnesònn er blitt 4 àr...Hans store interesse er dyr, i alle fasonger, farger og utgaver..Han vet hva alle dyrene heter... Han vet ogsà forskjellene pà diverse insekter..

Farmor samler for ham..Nàr ting er fanget, sà rammer vi det inn og tar det med til Norge...

Nonno har fanget 2 smà sjòhester i et garn, de henger i glass og ramme, hjemme pà rommet..

Han har diverse ting i glass og ramme..

I Norge har vi katt..i barnehagen sier han at katten er hans, men den mà bo hos farmor, siden faren (min sònn) er allergisk.

Nàr vi leker, sier han, nei det heter ikke det, men det.....

Han kommer ned i juli...da har farmor en overraskelse i en boks...

Ting man er redd for...

Jeg regner meg selv for à vàre et noenlunde "vettug menneske"..Jeg kan bli nervòs og skvetten for mange ting, men det er 3 ting jeg er redd for..

Det er edderkopper, galninger og spòkelser...

Med galninger mener jeg psykopater, som dessverre finnes over hele verden..(I fredelige Kristiansand, har vi Baneheia)

Edderkopper har jeg vàrt redd for i mange àr, helt siden jeg var barn, da min bror fikk innbilt meg, at i Afrika var edderkoppene sà store som spisebord...

Her i viale J.F.Kennedy bor det et spòkelse pà vaskerommet..En spòkelsesjeger hjemme i Norge sier det er en gammel dame, jeg har aldri sett henne, bare fòlt og ant...

I fjor sommer, etter min sònn Gianni reiste til Norge, og fòr min mann, og Michael og Dino kom ned, var jeg to dògn alene..

Dagene ble benyttet til à sove..Nettene var oppetid..Og her i Italia, hvor alle er opptatt av stròmprisen, màtte jeg bare la regning bli regning..
Alle lysene var tent og alle ting som lager lyder sto pà..(Men ikke for hòyt, i tilfelle jeg ikke skulle hòre..)

Franco sa, hvorfor ringte du ikke etter Maria (Mary)..Selvfòlgelig, men jeg tenkte ikke sà langt...

Min mann bare ler..han tror ikke pà spòkelser..Han sier det heter...

"à vàre mòrkredd"

Det betyr at jeg er redd for edderkopper, galninger og mòrket....

onsdag 27. mai 2009

Tilbake ...

En dag , mens vi enda var i Norge, kom en telefon....Pronto...Nu.nu..Noohh..ooh...Nooo..o..hh..Nuuohh...
(det er navnet til min mann, Nunzio)

Nàr en napolitaner er trist eller beveget, sà forandrer stemmen seg. Da blir stemmen langtrukket og skjelvende..

Telefonen var fra sòster Adelina, som fortalte at bror Enzo var fortvilet, fordi kona var blitt syk..alvorlig....

Det var veldig alvorlig, og min mann spurte.. er hun dòende..??

Quaaassiiiii.....(nesten)..

Vi holder kontakten, men vi har ikke truffet Enzino enda.. I dag spurte jeg Franco (en annen bror) Hvordan gàr det med Olga..?

Olga??

Olga (store, tykke Olga) danser...
Hun danser ... "o"ball.. dò cavall"

som er.. "IL BALLO DEL CAVALLO" hestens dans....

Nàr folk ringer og spòr...Er alt bra.. gikk turen greit ?

da sier jeg.. alt er bra og alt er normalt.....

tirsdag 26. mai 2009

Til lags àt alle, kan ingen gjera...

Det er merkelig, hvordan tilfeldigheter, kan krysse livene til folk, og hvor liten verden egentlig er..

Vi var i en ferramenta, jernvarehandel, da vi hòrte et par ord pà engelsk. Det var en italiener, som hadde flyttet til Australia, men var hjemme pà ferie. Det ble snakk, og han fortalte at han bodde hos sòsteren i Avellino..

I Avellino bor ogsà min svoger Mario med familie..

Av alle rare ting, viste det seg at hans nevò og vàr niese var forlovet og skulle gifte seg..(det ble senere avlyst)

Sòsteren/svigermor inviterte en dag til sammenkomst,slik at familiene kunne bli bedre kjent..I Avellino har de Monte Vergine..
Opp mot toppen er det nòttelunder, pà noen plasser er det smà hytter..med harde trebenker..

Vi skulle pà picnic...

Vi satt og "koste" oss fra 6 om kvelden til 1 om natta..Brudgommen var ute med gutta,
bruden var pottesur..Broren snakket om hvor fantastisk Australia var...Min svoger snakket om sin bror og svigerinne (oss) som bodde litt her og litt i Norge....

Sòsteren/svigermor begynte à hakke pà sin mann..Jeg har aldri vàrt noen steder..Jeg vil ogsà reise..Du tar meg aldri med noen plass..Her sitter jeg...Jeg kan (og kanskje vil) reise med min bror til Australia...

Da sprakk det for mannen..

Nà er det faen meg nok,... her har jeg skaffet deg bàde by-leilighet, og hytte pà fjellet, og likevel klager du.......

mandag 25. mai 2009

Et post-scriptum...

Don Nino.. var en klok mann. Han var ogsà full av visdomsord og gode ràd..
Ràdet til sine 12 sònner var...Vàr pà vakt og glem aldri...at 1 kjònnshàr fra en kvinne, kan trekke mer enn 100 hester....

Jeg snakket ofte med Don,en...vi snakket om mye rart og jeg kunne spòrre om det meste..

Hvordan kom det seg, at du som er medisinutdannet og vet alt om prevensjon, fikk 16 barn..? Var det p.g.a. den katolske tro..?

Det "gnistret" i òynene pà den gamle palermitaneren..(men, i morskap, og gamle minner..)

Nei..jeg var altfor glad i kvinnfolk, til à tenke pà religion...

Men jeg visste at dette ikke var sant, for enda sà klok og snill han var, og i mange tilfeller forut for sin tid, var han fòdt i feil àrhundre.. og bàde kvinnesyn og hjerte tilhòrte Trinacria....

Kunsten i à kunne se...

Da jeg kom til Napoli, for lenge siden, sa min salige ektemann..Her er det ikke nok med 2 òyner. Man mà minst ha 2 til. Men jo flere, jo bedre..Min mann har mange, det fàr man ved à vàre fòdt og oppvokst her..Jeg har pròvd à trene opp de òynene som sitter i nakken..Jeg kommer aldri til à bli utlàrt, men det kommer seg...tror jeg..

Det var òynene i nakken, som oppdaget BOB..jeg fròs litt pà ryggen, vi var jo ikke i Twin Peaks, men utenfor Museo Archeologico Nazionale..

Vi var sammen med venner..damene gikk litt foran mennene..Jeg slakket pà farten, og dultet borti min mann..Har du sett han som fòlger etter.. ?

Nun ti a preocupà..Ikke bekymr deg..Han er observert for lenge siden...

BOB er dyktig, til tross for sitt oppsiktsvekkende og nifse utseende..Vennene hadde ikke sett noe, jeg hadde sett litt, men min mann hadde sett alt..

Han mà ogsà ha gitt ham en beskjed om à "holde seg borte" pà et spràk som bare en napolitaner forstàr..

Ved Piazza Dante var BOB forsvunnet i lòse luften...

Beskyttelse...

San Gennaro er Napolis skytsengel..Hvert àr 19. september stàr folk i lange kòer, foran kirken, og de puffer og dytter for à fà en god sitteplass ..Alle vil se mirakelet...

San Gennaros blod ligger i en beholder..Hvert àr, pà denne datoen blir blodet flytende.

Nàr mirakelet skjer, kan Napolis befolkning sove godt om natta, et àr til..

Hvis ikke mirakelet skjer, sà skjer det noe med Napoli by..I 1980 var det ingen mirakel, og jordskjelvet kom..

Pà en stein i Pozzuoli, hvor de hugget hodet av San Gennaro, skal det ogsà vàre litt blod , som blir flytende. Men dette er ikke sà kjent...

Hàndflaten pà statuen av San Gennaro, vender opp og ut...Det er fordi, nàr lavaen fra Vesuvio kommer, kan San Gennaro si...Stopp...Napoli er min...

Mirakelet pleier à skje rundt kl.10 om formiddagen..
Det har aldri skjedd noe mirakel mellom kl.1 og 5 pà ettermiddagen..

søndag 24. mai 2009

Dyrepass....

De slemme pleier à ha vàpen.. Det er ikke lov...Men, det er lov à ha hund..
Kanskje ikke alle raser, men en hund er en hund..

En hunderase som er pà moten, er pitbull..

Med en pitbull ved sin side, kan man gà trygt. En pitbull kan ogsà erstatte
nòkler..Hvis hunden er hjemme alene, trenger man f.eks.ikke à làse dòren..

Men disse dyrene skal ogsà ha mat..

En dame jeg kjenner er svigermor til en slem matfar..Hver gang matfar jobber overtid,
er det hennes jobb à fore..

Hun er dessverre redd for hunder, og liker ikke à mate dyret alene..

Matingen er komplisert..Matfatet blir gjort i stand i hennes leilighet..Sà mens vi gàr begynner
en lav rolig messing...abbascje..abbascje..accucie..abbascje..accucie..ned..dekk.
dekk..ned..ned..
Vi gàr gjennom en korridor, en fellesgang, enda en korridor, og etter litt kommer dòren. Hele tiden foregàr messingen, med rolig stemme..Lyder hòres, men det er lenger inne i leiligheten, sà det gjelder à vàre rask.. Dòren àpnes, pà glòtt, inn med fatet og BANG... dòren lukkes..

Det samme ritualet gjentar seg, nàr vannet skal inn..Vannfatet er stòrre enn matfatet
siden vann er lettere à sòle ut....

Det ble mat idag ogsà, men ikke til meg, jeg har fàtt alle symptomene til et nervevrak....

En ung dame fra Norge...

Denne sommeren kommer det mange folk fra Norge...ogsà min lille niese signorina Tina..

Jeg snakket med henne i telefonen 20. mai, dagen etter vi kom ned..

Gratulerer med dagen, tante..har du spist kake..???

Nei, idag skal tante og onkel Nusse bare hvile..Kanskje jeg skal spise kake til lòrdag...
Nei forresten, jeg vil heller vente til du kommer ned...

Jamen, tante, da er kaken blitt altfor gammel...

Signorina Tina er 7, og kommer ned i slutten av juni..

Paesani....

Bilen var parkert, og vi gikk en tur rundt i gatene..Lenger borte gikk to turister..

Svensk eller norsk? norsk sier, min mann.. eller svensk...Javel, norsk ELLER svensk..
ikke noe annet..

Skal vi hilse pà dem.. Ja..Kom...

Det viste seg at de lette etter en spesiell vinbutikk..Jeg vet hvor det er, sier min mann..Vi kan ta min bil..

Men det ville de ikke..de ville kjòre etter i sin..
Bedre fòre var..de hadde jo bare kjent oss i 10 min... og det var smug bàde opp og ned..

Vinen ble kjòpt, til en god pris, og de var meget fornòyde..Prisene pleier à gà ned,
hvis selger og kjòper (i dette tilfellet min mann, pà deres vegne) har noe à snakke
om...idag dreide det seg om Palermo.

Vinkassene ble lastet inn i bilen deres, og de takket igjen for hjelpsomheten.

Vil dere vàre med hjem, til en kaffe..?

Ja takk..(nà var vi nesten gamle kjente)

Det ble en lang og koselig dag..med mat og drikke, og kaffe og kake..
Addresser ble utvekslet og bilder ble tatt..

(De VAR svensker, med norske foreldre......)

torsdag 21. mai 2009

Mercatosirkus....

Alle vet kanskje hvordan en vitsetegning av en hund og en katt,som sloss, ser ut? Man ser for seg en ring som spinner rundt, og masse skjellsord og fyord og hodeskaller kommer ut fra denne ringen..
Det ser merkelig ut nàr dette gjelder mennesker..Jeg sà det en gang pà mercatoen..

4 voksne damer sloss.. To av dem var bancarella-damer som solgte ting..
De andre to var langfingrede kunder...(pene damer)

Mercatoen var i en trang gate som heter Corso Umberto. Nàr bancarella,ene er oppstilt pà hver side av gata, kan kanskje 3-4 mennesker gà ved siden av hverandre.

Da de langfingrede ble oppdaget, bròt helvete lòs...

Hvordan de ble oppdaget, vet jeg ikke..Hvis de var profesjonelle, sà màtte bancarella-damene vàrt minst like proffe, som kunne se det.

Kvinner sloss forskjellig fra menn, kvinner klorer og lugger .....
De klorte og lugget og skrek. Tòy ble revet i stykker, og hàrdotter flòy.. Da en av hàndveskene àpnet seg i kampens hete, og "bevis" falt ut, kom det et langtrukket og triumferende hyl fra bancarella-damen, og med fornyet styrke, kastet hun seg igjen over kunden.

Men det var sòndag og markedsdag, og slosskjempene sperret hele veien. Ryktet spredde seg til enden av Corso Umberto, hvor det er en piazza med en liten politistasjon...
og snart var 2 PS,er pà vei...

De tok med seg begge to, men hun med hàndveska, ville ikke gi seg sà lett..Ikke bare hadde hun mistet dagens fangst. Hun hadde ogsà mistet ansikt, og fàtt òdelagt tòy og frisyre...

Hun strittet imot sà godt hun kunne, og i raseri og frustasjon begynte hun à klore
pà PS,en.

Politi pà jobb skal takle problemer profesjonelt, men det har sikkert holdt hardt,
for det var med innestengt harme i stemmen, man kunne hòre, nedover Corso Umberto......calmatevi..calmatevi..CALMATEVI...ro Dem ned..ro Dem ned...RO DEM NED....

I butikken med barnevogn...

Mitt lille barnebarn var 3 mnd. da han var i Italia for 1. gang.
Han skulle bli med farmor til butikken...

Barnevogna var ny og blank og sort....Myggnettet var sort..
Babyen hadde kosefille....En av disse hvite gasklutene man kan puste gjennom..

Han sov godt med kosefilla halvveis over ansiktet...
Barnevogna var trygt parkert i en krok av butikken..

Da kom det et gisp...og NOE for gjennom lufta... Noe som skvatt tvers over lokalet. Noe som ikke var nede i gulvet. Myggnettet ble revet av, og babyen ble revet opp...

Kaos og forvirring....

Babyen ble fort roet ned.
Men, det tok mye lenger tid med den unge ekspeditrisen, knapt 16, som ristet og skalv i sjokk...

Jeg hadde vondt av den stakkars jenta, som hadde blitt kjemperedd, av dette, for henne, uvanlige synet..

Hjelp fra en gammel dame....

Da vi kom ned igjen denne gangen, parkerte jeg ved siden av rosebusken. Da kom minnene tilbake. Rosebusken var ikke her tidligere..Jeg plantet den etter innbruddet. Det var her de kom seg over gjerdet..djevlene..
En natt i april 2006..

Vi skulle reise til Norge neste dag, sà bilen var ferdig pakket.

De hadde hatt huset under oppsikt, og visste hvor de skulle...De visste hvilken tapparelle som skulle brytes opp...De satt i mine hagestoler, mens de ventet, pà at gassen skulle virke...

Bilen fra Norge sto innerst, det var den de skulle stjele..De visste at det var umulig uten nòkler, med alle bilens nymotens ting.

Bak bilen sto den gamle damen. My old Lady, som min mann sier. Den gamle damen er en gammel Alfa, som har fulgt oss i en halv mannsalder. Den har ingenting. Bare en gammel tàkeluralarm, som slàr seg pà 30 sek. etter den er startet.

Da alle sov, kom de seg inn, inn pà soverommet , en meter fra senga,(gru og gròss) og stjal nòklene til alt. Sà stjal de det de kunne fà plass til i bilen..

De stjal ogsa det som glitret, billige lysestaker fra Nille og gullskoene mine ..?? Og brudebildet..?? Det var minst 4 av dem, det sà vi etterpà.

Den gamle damen ble trillet bort, sà bilen kunne kjòres ut. Istedet for à ta bilen og komme seg fort vekk, ville de ogsà ta den gamle damen .. Etter 30 sekunder, fòr de var kommet ut av porten, skrek hun..Hòyt og tydelig med tàkelurstemmen sin...Sà hòyt at vi vàknet, halvfulle av narkosen, men ogsà sà hòyt at de fikk panikk.. De som ikke var i bilen forsvant over gjerdet..

Hun fortsatte a skrike, og det var full forvirring overalt.. Da alamen var slàtt av, var bilen og tyvene borte..

Det var ogsà pengene, men vi fant lommeboka, alle kortene (heldigvis,det viktigste) og nòklene til den gamle damen og porten, rundt om pà tomta.

Jeg ringte til redningssentralen i Kòbenhavn, og bilen var etterlyst av Interpol allerede kl. 4 . Min mann ringte til carabinieri, som sa ..kom i kontortida..

Da vi kom i kontortida, var det masse folk der, av samme grunn. De (gjengen) hadde brutt seg inn 3 plasser i nabolaget, samme natt, til samme tid, og carabinieri hadde vàrt ute, og hadde selvfòlgelig ikke nok folk..

Farvel, bil...Det var en trist stemning...Men, tross alt, vi var heldige. Det kunne gàtt mye verre. Vi kunne ha vàknet fòr de var ferdige, og blitt banket opp, og kanskje det som verre var. Det har ogsà skjedd. Pà grunn av den gamle damen fikk de ikke med seg dokumenter og kort. Selv om ogsà dette er erstattelig, sà hadde det gjort alt mye mer tungvint. Vi kunne ogsà ha vàknet opp til et totalt ribbet hus..

Hjemme i Norge etter 1 mnd. kom det en telefon fra inspectore Buonpane i Napoli (han heter virkelig det)...Signora, vi har funnet bilen din (tom)....???

Bilen hadde blitt funnet samme natt (men holdt i arrest pga. etterforskning,sa de)??? Gjengen fra òst Europa ble til slutt tatt. De hadde operert en god stund i Italia med gassen.

Nà er bilen tilbake pà gamle tomter. Bak stàr den gamle damen og passer pà.....

Endelig fremme..endelig hjemme..

Etter mange timer i bil, var vi endelig fremme...natt til 20.mai..
Hagen og plantene var godt stelt..Gjort av gode venner og naboer..Takk til dem. Neste dag fikk vi velkomstkake..

I dag 22. mai kom kasser med tomatplanter og basilikum..Jeg vet ikke om det er for sent i sesongen..Jeg var i Norge 1 mnd. lenger enn planlagt..

Det eneste som ikke var stelt, var gresset..Men det var min egen skyld, som hadde satt klipperen i garasjen, istedet for boden..Gresset var grodd en halv meter siden 30. mars.

I dag har jeg vondt i ryggen, men det er OK.

Pina ved siden av, savner guttene.. De kommer. En i juni, en i juli og en i august..
Om fjerdemann vet jeg ikke enda...

I kveld kommer Alfonso og skal innstallere ny datamaskin, med norsk tastatur.

Min mann er i Napoli med sin bror, og jeg steller og stuller i huset, med ting jeg har tatt med fra Norge..

Catarina nabo fikk norsk laks, noe hun ble veldig glad for. Jeg har alltid med norsk laks, hver gang jeg reiser ned hit.

Alt er fredelig og godt..

Jeg tenker, nyt dette, mens du kan, for livet kommer ikke i reprise.....

onsdag 20. mai 2009

Nok er nok....

Miss Tyrkia er en nydelig dame..selvsagt, hun var jo Miss Tyrkia for en tid tilbake.
Hun kom til Italia, og ble gift med Fernando. Fernando er pappagutt og mammagutt og enebarn og enearving..Alt skulle stemme for et perfekt og lykkelig liv..
De flyttet inn i mammas store palazzo..

Livet ble ikke som ventet..Mamma er et rivjern av de sjeldne..Vanskelig for alle.
Hun kan for eksempel true med lensmannen, fordi at det renner for mye vann..VANN..?? fra min pergola
ned i hennes hage.

Miss Tyrkia levde lykkelig, en lang tid..Men en dag pakket hun kofferten, tok med seg datteren og reiste sin vei..
Mamma rivjern er bekymret for Fernando, som virker trist.

Livet er ikke lett.....

søndag 17. mai 2009

Vino fino...Vino suro....

Det er godt med et glass vin..Over et glass vin kan man sitte i fred og ro, og betrakte....
Jeg liker godt å sitte og betrakte ting.

Ved et bord satt tre av livets glade gutter. De drakk Vino fino...De spøkte og lo, og bestilte mer Vino fino..og mer Vino fino. Like før de gikk, og for å ha noe å gå på, så bestilte de en flaske Vino fino di krypo kneo.

Ved et annet bord satt en mann, som drakk Vino suro. Han bannet og spyttet og snakket med seg selv, og bestilte en ny Vino suro. Så forbannet han konemor som hadde kastet ham ut. Han synes det var så ille, at for å trøste seg litt, så bestilte
han en flaske Vino suro di desperado.

Husets vin er den samme,
men av og til kan kvaliteten i flaskene variere .....

lørdag 16. mai 2009

Tegnspråk..

Michael hadde fått en venninne fra Norge på besøk...De var på sightseeing med bil
i Napoli. Jenta ser en mann på fortauet som gestikulerte voldsomt..Inne i bilen gjorde Michael det samme..med en hånd, han måtte holde rattet med den andre..

Dette skjedde på få sekunder, mens de var i farta..Venninnen spurte så, hva
skjedde egentlig..

Ingenting..

Hvorfor dette tegnspråket...Kjente du mannen?

Å han, han ville bare vite hvor mye klokka var....

fredag 15. mai 2009

Arbeidslivet...

"Systemet" er en stor arbeidsgiver..Systemet er et gammelt og kjent firma..Det er et stort firma med mange avdelinger...

I Systemet må man gå i lære, før svenneprøven, som hos andre store firmaer..Senere kan man ta etterutdanning, og få både bachelor og mastergrad..

I disse vanskelige økonomiske tidene, har Systemet blitt nødt til å permitere folk.
Da må de ansatte gå på arbeisledighetstrygd..Noen blir langtidsledige, og mens de venter på ny jobb, så tar de seg gjerne en lang, velfortjent ferie..

Sykefraværet er desverre stort i Systemet, for det er hardt arbeid, og de jobber helst på akkord. For noen, etter sykemeldingsperioden er over, så blir det uføretrygd..

Et annet stort firma er "Motsystemet"..Motsystemet er like gammelt som Systemet, men var kanskje ikke så godt kjent .. Det er først i de senere år at Motsystemet virkelig har slått seg opp..

Disse to firmaene konkurerer om jobber og ansatte..I Motsystemet er det sikrere
arbeidsplasser, men dårligere betalt..

Noen ganger så får man ikke endene til å møtes..da kan en ansatt i Motsystemet, ta seg en ekstrajobb i Systemet.. Men dette er svart arbeid, så skattemyndighetene må ikke få vite noe...

Noen ganger så blir en ansatt i Systemet lei av jobben, og vil prøve noe nytt.Da
søker han jobb i Motsystemet, og
hvis han er heldig, kan han ofte velge mellom jobber i forskjellig avdelinger.
Mange ganger velger han en helt annen plass å jobbe. Det er godt med litt forandring...

Det er noen forskjeller i disse to firmaene. I noen avdelinger i Motsystemet har
man uniformstillegg, mens Systemet holder seg mer til smusstillegg..

Hvis datteren til en administrerende dir. i Systemet vil gifte seg med en ung mann fra Motsystemet, kan hun det. Pappaene lar jobben ligge igjen hjemme.

Motsystemet vinner kampen om ansatte og jobber, og det er bra for i det store og det hele, er det tross alt en tryggere arbeidsplass....

Veiet, og funnet for lett.....

I Italia er det en bar på hvert gatehjørne..Mange av disse barene er en stambar for gamle menn, og er deres annet hjem.

Her sitter de hver eneste dag, inne eller på stoler på fortauet.
De fordriver tiden med å spille "scopa" eller å sladre...

Helst det siste, ingenting går dem hus forbi, og ingen slipper unna deres granskende blikk.
Dette er spesielt i provinsen.

Jeg var på en slik bar, og hørte snart hvisking og tisking fra en krok..De visste
ikke at jeg forsto dem.. Plassbakkallen og Den Syvende Far i huset diskuterte verdensproblemer og annet "straniert"
.bla, bla..hvisk, tisk ..da kom det fra far....nei, hun er altfor gammel..hvisk, tisk....

I Guigliano, en forstad til Napoli, er det et gamlehjem som heter..
CASA DI RIPOSO
Un Passo dal Paradiso

Ci vediamo...............

Antrekk....

Da jeg vokste opp,i bibelbeltet på sørlandet, var det noe som het hverdagsklær og søndagsklær. Jeg tror ikke dette eksisterer lenger, ikke i Norge og iallfall ikke blant ungdommen.

I Italia er det kanskje en variasjon som likner litt.. Det er når husmødre skal ut... ut av huset.....
Da skifter de tøy, og sko.
For man går ikke og handler, eller gjør andre ærender, uten først å ha skiftet, og
en casalinga med respekt for seg selv, går ikke i butikken med scarponer...
Dette er på hverdager....

På søndager går de fleste i søndagsklær..Søndag er en utedag..
Italienere er veldig opptatt av utseende, ikke nødvendigvis p.g.a. jåleri, men de liker å se velkledd ut...

Jeg liker også søndagsklær....Det minner meg om en svunnen tid...

torsdag 14. mai 2009

Vennetjenester....

Napolitanere har mange venner..Og alle har, til enhver tid, minst 1 venn, som skylder dem en "tjeneste"..
Disse tjenestene kan være så mangt..

En tjeneste kan benyttes, hvis man må snike i helsekø....
En mann kan kjenne en overlege på et sykehus, fordi han jobber som vaktmester der...
Denne vaktmesteren skylder en "tjeneste" til naboens nevø..
Når naboens nevø får ryggprolaps, så tar overlegen seg personlig av dette...
Når overlegen skal ha middagsselskap, så kan vaktmesteren skaffe de beste
råvarer til en billig penge, fordi han tilfeldigvis har en venn som er i fiskebransjen, en venn som skylder "ham" en tjeneste....

Minner....

I en nonneorden, jeg husker ikke hvem, har de hatter med lange "vinger" som stikker ut ved ørene...
Noen av disse nonnene var i barnehagen til min sønn..Han likte dem ikke, og i en 4 årings fantasi, skjer mye...(nonner,vinger,engler osv)
En dag var det slutt, og han nektet plent å gå.....På spørsmål om hvorfor...
De "gamle englene" slår.....

Flere år senere, spurte jeg en venn..Husker du navnet på den unge pateren, som var av polsk opprinnelse? Nei, men han pleide å holde messe på polsk hver 14. dag nede hos "sorellinene" (de små(unge) søstrene)

Hvilke SORELLINE...??? Fnyser Dino.....

Fra sitt barndoms "mareritt", husket han ikke en eneste sorelle, som var en dag under 70......

onsdag 13. mai 2009

Small talk om ukjent farvann.......

I et bryllup kom min mann i snakk med en av gjestene, en ung oppegående kvinne.
Litt mangelfulle geografikunnskaper, men ellers ok.

Hvor kommer la signora fra?

La signora kommer fra Norge...Vet du hvor det er?
Nei, det visste hun ikke...

Det ligger i Skandinavia, nord Europa......men, hun var fremdeles like blank..

Det er nesten ved Nordpolen...
Vet du hvor Nordpolen er?

No signor, mi dispiace............

La citta di Pulcinella..


Napule è mille culure...
Napule è mille paure....
...e tu sai ca nun si` sulo...

Napoli er tusen farger...
Napoli er tusen redsler..
...og her, er du aldri alene...

Marechiaro...

A Marechiaro ci sta na fenesta....
I Marechiaro er det et vindu....

Jenta var syk, og under dette vinduet sto gutten og sang for henne......men, en dag var Carolina død....

Scètate Caruli` ll`aria e doce...
Våkn opp, Carolina, luften er søt....

mandag 11. mai 2009

Oppkjøring....

Min sønn Dino, skulle ta motorsykkellappen. Vi bor nå, over provinsgrensen, så Napoli er ikke vår by lenger, men er blitt byttet ut med Caserta...
Øvelseskjøring og teori skjer i kommunene, men selve oppkjøringen er her...
Dino har alltid vært veldig samvittighetsfull, han prøver å gjøre alt riktig, og får det som regel til, også denne gangen..
Han kjørte med mikrofon..biltilsynet kjørte bak i bil, og ga ordrer...
Høyre, venstre, rett frem osv.
Han kjørte meget korrekt, forsiktig og "piano"...
Litt for piano, ifølge den kvinnelige sensoren...
Han hørte på øret....høyre, venstre....OG SE Å FÅ RÆVA I GIR, DU ER IKKE I NORGE NÅ......
Va bene...tenkte Dino,( mangeårig motorinosjåfør), og kjørte på i Casertas gater, slik at bilen hadde problemer med å følge....
Han fikk sertifikatet sitt.......uten problemer og med 0 feil....

Med bil til Italia...

Nå nærmer det seg igjen til avreise...Vi hadde egentlig sluttet å kjøre ned, men denne gangen ble det slik..
I tidligere år kjørte vi alltid non stop...24 timer Hirtshals - Napoli..
Vi sover og kjører på skift...Av og til (gjerne i 2-3 tida på natta) stopper vi ved en av de mange stasjonene et par timer.
Det gjorde vi også den siste gangen...
Klokken 4 på morgenen våknet jeg av høy dansemusikk..Autogrillen var tom...
Vi får ta en kaffe og komme videre....
Musikken spilte og ingen folk....Da så jeg en ansatt som danset så det "kostet"...
Det så først ut som han danset alene, men han hadde bydd opp "scopa"....
Feiekosten....

Tidspress...og uflaks..

En ung mamma hadde dårlig tid, og parkerte utenfor en negozzio, dette skulle ta 1 minutt, og babyen sov godt i baksetet...
En ung biltyv, så sitt snitt...stjal bilen....og forsvant utover slettelandet på vei mot Capua..( han visste ikke om babyen)
Mamma kom ut,...ingen bil....
Mamma reagerte lynsraskt, det samme gjorde Carabinieri...
Ved Falciano våknet babyen, samtidig som politiet lå på hjul.. Tyven hørte sirener og barnegråt på en gang....og fikk panikk.
Han forlot bil og baby, og løp ....
En ting var å bli tatt for et "skarve" biltyveri... en annen ting var å bli tatt for kidnapping...
For å lage en lang historie kort, så gikk det bra....
I ettertid vil mamma garantert ta med babyen inn i alle butikker...biltyv Enzo vil garantert sjekke baksetet neste gang han skulle bli fristet....

søndag 10. mai 2009

Språkets makt.....

Min yngste sønn er 18 år. Han er halvt napolitaner, og ser ut som en skandinav. Han er 188 ,blond, blåøyd og atletisk.
Ukjente tror han er turist, gjerne en "americano" , og han har blitt forsøkt "lurt" mange ganger. Men det blir bare med forsøket.... for han ser på dem med sitt direkte blikk, så åpner han munnen og snakker (deres) dialekt og "språk".... så perfekt, at de som skal lure, får hakeslipp...

Han hadde fordelen av å lære språket som barn, i motsetning til meg som lærte det i voksen alder...og snakker italiensk, som en pakistaner snakker norsk...

På skolen..

Da euroen ble innført i Italia, gikk min sønn i 5.klasse...De hadde lært om euroen i lang tid, men også om EU...
I klassen hans var det 2 andre utlendinger, og de lærte vel også litt om disse forskjellige landene.
Så sier "frøken" ......og Dino, han kommer fra Norge, og det ligger IKKE i Europa..
Dino protesterte, for han visste at EU og det geografiske Europa var 2 forskjellige ting...Hvor ligger Norge..? ...Ikke i Afrika...kanskje Asia...kanskje Sibir..
Frøken ble sinna, og Dino fikk en overhaling..
Det er mange italienere som tror at EU er det samme som Europa..
Men en frøken burde visst bedre..
Ellers vil jeg si at italiensk skole er meget bra....

fredag 8. mai 2009

Napolitaneren.....




Antagelig kommer du fra Napoli hvis dette stemmer:

1)...minst 5 av dine slektninger bor i samme gate........
2)...dine 2 beste venner er din fetter og din svogers svoger.......
3)...du er blitt banket opp, minst en gang, med en tresleiv eller et kosteskaft....
4)...du har fått en sko kastet etter deg, av din mor eller bestemor.....
5)...fått kjeft av din far(du er 45)og din mor sier "la guttungen være i fred"
6)...du har en venn som skylder deg en "tjeneste"....
7)...du blir stum hvis hendene er bundet.....
8)...du har en søster, mor, kone som heter Maria, Antonella eller Annarella...
9)...du kan føre lange samtaler med hendene, tvers over en trafikkert gate....
10)...du lever livet..langt ut i fingerspissene..
11)...kjører på rødt lys (siden du trodde det var grønt)
12)...du mestrer L`arte d`arrangiarsi...(kunsten i å overleve)..perfekt

En skjebne...

Jeg kjenner en signorina i Palermo...I Palermo tar man godt vare på signorina`er..Mamma, pappa, tanter, onkler og brødre passer på...

Signorina kan reise, hvis det er med grupper, kirke, skole osv. ....Pappa håper jo, tross alt at signorina en dag skal finne seg en mann...Mamma sier, nei signorina, dette får du ikke lov til...

Signorina er professoresse i språk og litteratur... har hatt førerkort i over 10 år,...og får ikke lov av mamma til å kjøre i mørket...
Signorina har lyst til å flytte i egen leilighet...mamma sier det er for dyrt..

Signorina nærmer seg 40, nekter å gå til frisør, har bumsete klær, er tilknappet, vanskelig og sær....og har begynnende skjeggvekst.....

Signorina har lyst til at ting hadde vært annerledes...

Jeg sier til signorina...prøv selv, begynn i det små...... veien blir til, mens du går......

torsdag 7. mai 2009

På jobben... noen år etter

Hàckel og Jàckel tar som jeg har sagt før, tar jobben alvorlig. Noen ting kan man le av, men det kunne lett ha gått galt for noen, hvis det ikke hadde vært for dem...

I Italia kan man kjøre motorino når man er 14....noen ganger sklir det ut, som når guttene ikke vil kjøre med hjelm. Dette hadde vært påbudt lenge..

Nå var reglene slik at ble du tatt uten hjelm, så ble motorinoen låst inn på politistasjonen 1 mnd...
3 gutter kjørte på 1 motorino, uten hjelm, mot kjøreretningen og på fortauet.....De ble observert av Hàckel og Jàckel, denne gang i bil, og ble straks forfulgt...

Guttene fikk en ide...farten ble senket, og den bakerste "falt" av og "skadet" seg...Politibilen stoppet selvfølgelig, og de 2 på motorinoen stakk....

Men politiet hadde alt tatt nummeret....
Senere kom de hjem og tok motorinoen....
Og min sønn fikk en velfortjent lærepenge..

I dag er han voksen og fornuftig, og er blitt en god venn av både Hàckel og Jàckel...

På biltur......

I Napoli, når det er kaos og rush, så går det av og til over alle støvelskaft, og man må takke for at lykka er bedre enn forstanden...

Napolitaneren har temperament, og noen er også medlem av "KKL" (kolossal kort lunte)...

Salvatore kjørte i kø, hadde dårlig tid og ble fly forbanna...Da kjørte han like godt over gaten, opp på venstre fortau, og fortsatte der...
Han la seg heldigvis over bilhornet, så fotgjengere med og uten barnevogn, fikk tid til å skvette unna....

E` `a` ccussi.....( det var det )....sier Salvatore da vi var fremme..

En vanlig dag på jobben.....

Når jeg forteller om dette hjemme i Norge, har folk vondt for å tro meg...
Jeg vet ikke hvordan det funker i andre deler av Italia, men her er det slik:

Folk dør og blir begravd...Så blir de gravd opp igjen (i Napoli etter 3 år, der jeg bor nå, litt lenger)

De blir begravd grunt og i fuktig jord, for at prosessen skal gå fort..Så blir knoklene renset og pakket lik en mumie, før de blir lagt i krypten. Det kan være en familiekrypt eller i veggen i en spesiell bygning, som gjerne er i flere etasjer..

Dette er en jobb for gravere og kirketjenere, men familien kan være tilstede, hvis de ønsker det. Mange lar være, for ikke å gå gjennom sorgprosessen en gang til..

Jeg har vært med på dette 1 gang, og jeg må innrømme at jeg hadde hjertebank da lokket ble tatt av. Det var bare knokler igjen, og litt til....for jeg kjente ham igjen, den samme skjeve fortanna...

En presenning blir lagt ved siden av graven, så blir restene lagt der..
Denne graveren hadde med seg mobiltelefonen, som ringte i ett...han lo og pratet med sine venner og kjæreste, og kastet opp et ben her, en knokkel der og tilslutt hodeskallen. Alt dette ble lagt på en kjerre og trillet over til et vaskerom..Fremdeles kan familien være med.

Jeg synes det ble makabert (og tenkte, er jeg med i en skrekkfilm) da graveren helte rødsprit i skallen og ristet kraftig..

For ham var dette normalt og bare en jobb han utførte...Jeg følte bare tristhet, og telefonen hans ringte.....og ringte....

lørdag 2. mai 2009

Respekt for den eldre generasjon...

Her i Napoli har man respekt for dem som er eldre..Sønner har respekt for sin far...lillebrødre har respekt for storebrødre....Og alt det sosiale foregår rundt et bord...

"Gutt" på napolitansk er "guaglione"...

Far var av den gamle skolen, sønnen også, for den sak skyld, men det var kanskje et par ting han hadde glemt..

Og dette var i sønnens hus, med besteforeldre, foreldre og barn...

Far og sønn diskuterte........da far synes at nok var nok..

Stai zitto, gualio...Ti still, gutt...far reiser seg fra sin plass, går over til sønnen og gir ham en "schiaffo" (ørefik)...

Sønnen ber faren øyblikkelig om unnskyldning......

Far var over 80 år, gualione var over 60, far og bestefar selv...

I familieselskap....

Hvis man bor blant napolitanere, så nytter det ikke å være fintfølende..Når de snakker, så er det rett fra levra..
Det er deres natur å være sånn, og de mener ikke noe vondt med det..

Vi satt ved et langbord, med mye folk, kjente og ukjente..
Praten gikk livlig og høyrøstet rundt bordet som det pleide..Jeg så at Mariella (min niese, som er voksen) ville si noe. Vi satt litt langt fra hverandre, så hun måtte "rope"...

Ziaaa....Tante, hva bruker du i skonummer, jeg synes du har så store føtter.........

Festlig....ikke sant..?

Marco...snart psykolog...

Amalfikysten er en opplevelse...Men hvis man lider av høydeskrekk, så er det beste å kjøre fra... Vietri Sul Mare til Sorrento...fra øst mot vest, for da kjører man på innsiden av veien..

Jeg har kjørt denne strekningen mange ganger, og jeg lider av høydeskrekk, som bare blir verre og verre med årene...

Siste gangen kjørte vi en annen vei... Over fjellet, og traff kysten ca. midt på..Den siste delen var på yttersiden av veien ( noe jeg ikke visste ) Jeg får mange tanker i hodet,.. i høyden. Tenk hvis bremsene ryker, tenk hvis sjåføren får et ille befinnende og jeg tør ikke kjøre selv for da svimler jeg..

Marco er snart utdannet psykolog..Før vi skulle utfor, så sier jeg til Marco...Hva skal jeg gjøre, gi meg et godt råd..du kan bruke meg til hovedoppgaven din til eksamen....

Marco sier, "du må bare prøve å slappe av, og ikke tenke på det" Jo takk, Marco...akkurat det, visste jeg fra før...prøve å ikke tenke....

Det endte med at jeg måtte sitte med et badehåndkle over hodet, hele veien ned..

Marco ble lei seg, da han ikke kunne være til noe hjelp, så han kjøpte en is til tante, som plaster på såret.....

På jobb.....

Hàckel og Jàckel jobber som politi ... De patruljerer gatene og tar jobben alvorlig. De meste av jobben går ut på å "ta" guttunger på moped..
De er elsket og hatet av lokalbefolkningen, mest hatet......

En dag var turen kommet til min sønn..
I Italia er det motorinoer og vespaer..Vi hadde tatt med fra Norge en yamaha DT50..
Dette hadde de ikke sett her før..Og de norske skiltene måtte garantert være falske..

"Mi dia i documenti"........Men det norske vognkortet lå hjemme i leiligheten..
Dermed ble mopeden låst og min sønn "fanget".. De kom hjem for å sjekke papirene...

Jeg så dem på lang avstand.. de kom i gåsegang oppover gaten, en flott solskinnsdag.....Først Hàckel, så gutten, tilslutt Jàckel..
Dette var for at arrestanten ikke skulle få anledning til å rømme.....

Papirene ble "lest" grundig......Og konklusjonen var at skiltene ikke var falske likevel....
Og for å vise sitt storsinn ...var gutten fri til å gå ..tilbake til mopeden... med dokumentet trygt i lomma.....

Nok en sak var løst, og tospannet var alt på leting etter neste moped....

Misforståelse...

Padre Antonio ville sette fokus på nonnenes arbeid, som han mener er undervurdert..
Og han mener at nonne(yrket) ikke bare er forbeholdt de gamle og stygge, og at skjønnheten er en gave fra Gud, som ikke skal gjemmes bort. Derfor ville han ha missekonkurranse for nonner.

Nonner fra hele verden skulle sende bilder, og ville få anledning til å vise både seg selv og sitt arbeid frem. De kunne velge mellom nonneklær eller vanlige. Bildene skulle sendes til ham, og så legges ut på nettet. Og dermed ville ikke nonnene være "usynlige" lenger..

Det skulle starte i sept.08, men det ble aldri noe av...for padre Antonios geistlige sjefer hadde blitt rasende...

Padre Antonio må være glad for at han lever i år 2009, for hadde han vært født 500 hundre år tidligere, så hadde han sikkert blitt brent på bålet.
Stakkars padre Antonio, han mente det jo bare godt.....

En Pater etter mitt hjerte...




Jeg bor i en liten syditaliensk kystby..Et gudsforlatt og kjedelig sted, sier noen.
Jeg synes ikke det, for her skjer det mange rare ting....

Her er det mange kirker..og boligaddressen bestemmer hvem kirke man sogner til..Og da kommer pateren og skal velsigne hus og hjem..Bilen har også fått sin dose av vievannet(før en tur til Norge)

Padre Antonio har mange gode ideer..Og det er et nonnekloster i nærheten som padre Antonio har alliert seg med...

Vi har også lange strender og masse lidoer (privat strand)
På en lido kan man leie en cabin, en liten hytte til å skifte i.

To cabiner ble leid, to telt satt opp.
Her rigget padre Antonio opp både alter og skriftestol..
Og folk ble oppfordret til å be "rosenkransen" sammen med nonnene.
Padre Antonio var meget førnøyd, for det kom mange mennesker til den første "messen"

I en lang stund hadde padre Antonio jobbet med prosjektet, at kysten her, foruten å være strand og hav og himmel, også kunne være en åndelig himmel, for badegjester og strandbrukere..

Så kunne dem som ville skrifte, gjøre det, FØR de gikk i vannet.........

fredag 1. mai 2009

Malocchio...

Aldo hadde vondt i magen....I mange dager..
og ingenting hjalp, ..hverken legebesøk elle Aulin..

Da var det at noen fant ut , at dette kunne ikke være noe annet enn "malocchio"
(det onde øyet)

Mange tror at man får det onde øyet på seg, hvis noen kaster en forbannelse etter dem, ofte på grunn av misunnelse...

Aldo ble også etterhvert overbevist om at noen var "etter ham"..

Kloke koner ble kalt til hjemmet, for nå holdt Aldo nesten ikke ut lenger..
Disse kloke konene gjør mange rare ting...samtidig som de er meget religiøse..derfor er bønnen også en viktig del av ritualet.

En statue av jomfru Maria var derfor lånt inn for anledningen..

Aldo ble bra...og alle gledet seg..
..og det var Rosa som fikk skylda..
(Rosa er en eldre ugift dame, som bor i en stor rosa villa, lenger nede i gaten)

Enda et av livets små mysterier....

Et mirakel..eller..?

Far til Giulia hadde hatt slag..Og som de fleste her i syd-Italia gjør, så pleiet Giulia faren hjemme hos seg..Hun hadde sluttet i jobben for å ta seg av faren..

Det gikk 5 år...Faren var vanskelig (verre for hvert år) og kommanderte Giulia rundt i øst og vest...

Det nærmet seg slutten, og Giulia som det praktiske mennesket hun er, kjøpte lik-
klærne på salg...

Nå var det bare å vente..

Giulia ble tynnere og mer og mer frustrert, ettehvert som månedene gikk.

Så kom virkelig slutten...mannen hadde falt i koma..
En datter, svigersønn og 4 barn kom fra Catania.
En sønn, svigerdatter og 3 barn kom fra Arezzo.Alle hadde tatt seg fri fra jobb og skole, for å si farvel til nonno..

Gråtekonene var på plass..
Legen var der , klar til å skrive dødsattesten..
Presten hadde vært der med den siste oljen..
Det var uling, gråt og tenners gnissel i Giulias hus..

Dette varte og rakk, og Giulia klarte nesten ikke å stå oppreist.
Den tredje dagen åpnet nonno øynene, og det første han gjorde var å kommandere på
Giulia .....HVOR BLE DET AV MATEN MIN.....

Stakkars Giulia måtte holde ut et år til....Og da faren døde kom det ingen, hverken fra Catania eller Arezzo....

En hverdagshistorie...

Maria er en fiskerdatter fra Pozzuoli.. Hun er en fremragende kokk og husmor..
Alt rundt Maria skinner..Hun vasker, ikke fordi hun må, men fordi hun liker det..

Maria liker ikke navnet sitt, hun vil kalles Mary (på amerikansk)..

Maria kommer ofte på besøk, og det beste hun vet er når vi kan dra på utflukter..
Da pleier vi å dra på pilgrimsturer, til San Giovanni Rotondo eller Assisi osv..

Maria behersker det meste, fra å flå kaniner (hennes livrett) til å kjøre "tråkle-
tråd i Napolis rushtrafikk...

Maria er en perfekt casalinga, men det er ting hun ikke liker...oppvaskmaskiner..
Jeg har aldri funnet ut hvorfor.

En dag måtte jeg ut i et ærend og sa til Maria,..bare fyll opp resten og trykk på den og den knotten...

Da jeg kom hjem, var alt rundt Maria skinnende (som vanlig) ..jeg sa til henne..
var ikke dette mye mer lettvint..? Maria unngikk spørsmålet...

Senere fant jeg ut at hun hadde tatt alt ut , vasket det for hånd og vasket oppvaskmaskinen innvendig med "sgrassatore"...

Velsign deg, bittelille Maria (Mary på amerikansk),..jeg er heldig som har hatt deg til svigerinne i 21 år...

Folk og røvere i Campania..

Bruno var en narkolanger fra Napoli..Jeg kjente litt til ham, gjennom en nevø, som hadde en kamerat, som hadde en onkel, som var venn med osv. osv.....slik er det her.

Men Bruno måtte tydeligvis ha kjent meg bedre enn jeg kjente ham..(kanskje ikke så rart, jeg er blond og nordisk og et hode høyere enn de fleste kvinnemenneskene.)..

En dag hadde jeg dollet meg opp, og spaserte nedover Via Toledo/Via Roma.. Noen kom opp ved siden av meg, det var Bruno..

Signora,..jeg foreslår at du tar av deg smykkene, for jeg vil ikke at du skal bli skadet...Både du og jeg vet at det er falskt gull, men DE vet ikke..
DE var Brunos klienter...

Jeg snakket aldri mer med Bruno...
Idag er han død etter en "arbeidsulykke"