24.juli er det noe som heter navnedagen til Santa Cristina.....Min navnedag..Jeg tenker aldri pà det, enda jeg hòrer det hvert àr...sà glemmer jeg det igjen...som jeg glemmer alle navnedager...
I Italia feirer man navnedag mer enn fòdselsdag....og dette fàr jeg aldri inn..
Min mann (àre vàre han for det) husker alles navnedag...
Under gaseboen var alle naboene samlet...jeg fikk gaver og blomster..
Dette takket vàre min kjàre mann....
Hvert eneste àr i april glemmer jeg hans navnedag...men jeg husker alltid fòdselsdagen 1.oktober..
Det er rart med disse inngrodde vanene....
Et lite Hellas med magisk historie
for 3 måneder siden
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar