Til lags àt alle, kan ingen gjera...

Det er merkelig, hvordan tilfeldigheter, kan krysse livene til folk, og hvor liten verden egentlig er..

Vi var i en ferramenta, jernvarehandel, da vi hòrte et par ord pà engelsk. Det var en italiener, som hadde flyttet til Australia, men var hjemme pà ferie. Det ble snakk, og han fortalte at han bodde hos sòsteren i Avellino..

I Avellino bor ogsà min svoger Mario med familie..

Av alle rare ting, viste det seg at hans nevò og vàr niese var forlovet og skulle gifte seg..(det ble senere avlyst)

Sòsteren/svigermor inviterte en dag til sammenkomst,slik at familiene kunne bli bedre kjent..I Avellino har de Monte Vergine..
Opp mot toppen er det nòttelunder, pà noen plasser er det smà hytter..med harde trebenker..

Vi skulle pà picnic...

Vi satt og "koste" oss fra 6 om kvelden til 1 om natta..Brudgommen var ute med gutta,
bruden var pottesur..Broren snakket om hvor fantastisk Australia var...Min svoger snakket om sin bror og svigerinne (oss) som bodde litt her og litt i Norge....

Sòsteren/svigermor begynte à hakke pà sin mann..Jeg har aldri vàrt noen steder..Jeg vil ogsà reise..Du tar meg aldri med noen plass..Her sitter jeg...Jeg kan (og kanskje vil) reise med min bror til Australia...

Da sprakk det for mannen..

Nà er det faen meg nok,... her har jeg skaffet deg bàde by-leilighet, og hytte pà fjellet, og likevel klager du.......