Kunsten i à kunne se...

Da jeg kom til Napoli, for lenge siden, sa min salige ektemann..Her er det ikke nok med 2 òyner. Man mà minst ha 2 til. Men jo flere, jo bedre..Min mann har mange, det fàr man ved à vàre fòdt og oppvokst her..Jeg har pròvd à trene opp de òynene som sitter i nakken..Jeg kommer aldri til à bli utlàrt, men det kommer seg...tror jeg..

Det var òynene i nakken, som oppdaget BOB..jeg fròs litt pà ryggen, vi var jo ikke i Twin Peaks, men utenfor Museo Archeologico Nazionale..

Vi var sammen med venner..damene gikk litt foran mennene..Jeg slakket pà farten, og dultet borti min mann..Har du sett han som fòlger etter.. ?

Nun ti a preocupà..Ikke bekymr deg..Han er observert for lenge siden...

BOB er dyktig, til tross for sitt oppsiktsvekkende og nifse utseende..Vennene hadde ikke sett noe, jeg hadde sett litt, men min mann hadde sett alt..

Han mà ogsà ha gitt ham en beskjed om à "holde seg borte" pà et spràk som bare en napolitaner forstàr..

Ved Piazza Dante var BOB forsvunnet i lòse luften...