Byràkrati....

Jeg tror jeg med hànda pà hjertet kan si at, alle oss ikke italienere, har opplevd sjau i det italienske papirveldet..Hvis vi ikke har, sà kommer vi til...en gang..

Jeg var dum nok til à la mitt italienske id.kort gà ut pà dato...
For à fà det igjen, var det nesten som à drepe ormer..Fordi Norge ikke er et EU-land.

I Norge er det et hakk bedre, men bare nesten...Da jeg skiftet mitt norske fòrerkort til italiensk, ville biltilsynet ha igjen det norske..

Jeg tenkte i min visdom, at de kunne fà en kopi..sà kunne jeg bruke det norske i Norge og det italienske i Italia..

Som takk fikk jeg en trussel om anmeldelse pga. dokumentforfalskning..
Da jeg ringte til Oslo og forklarte hvorfor en kopi..og spurte om hvordan de kunne kalle et rett kopi av et offentlig norsk dokument, for en forfalskning..
Sà fikk jeg dette svaret...

Vi vet hvordan du tenkte, men for à fà originalen, màtte vi kalle det noe....

Da jeg (i Norge) skiftet til min manns etternavn, fikk jeg ikke lov..
Jeg màtte fòrst fà tillatelse av de 3 personene i Norge som hadde dette navnet..

Det var ikke noe problem, men mye papirarbeid..
3 ganger frem og tilbake til Fylkesmenn og andre..

Lòsningen var enkel, men for de to siste personene, tok det litt tid..Jeg skrev en fullmakt for mine barn
(som var mindreàrige)

Jeg gir min mor... rett til à bruke mitt etternavn.......

Hilsen (for).. barnets navn....
Mitt navn....(barnets mor)

Sà mye arbeid, for ingenting..

I Italia bruker man ikke mannens etternavn....