Buona notte...

Jeg blir forvirret noen ganger...Det er pga. datoer, ukedager. klokkeslett....
nà er vi over midnatt...og det er blitt 1. august....

Tilbake til 30.juli.....gjestebudet ble MEGET vellykket....sà vellykket at det blir flere gjestebud....etterhvert som august kommer...nà reiser snart Dino tilbake til Norge...Sà kommer Michael (han valgte à ta ferien i august, for da er alle vennene tilbake)

I màneden august skjer det masse...Hver eneste dag og kveld....parader..opptredener..
osv. osv...

31.juli..I gàr...var det ogsà mange mennesker her....

1.august natt....Dino kom hjem...Alt er stille og bakerovnaktig....Jeg tar en siste ròyk...sà er det senga..heldigvis for AC,en....

selv om jeg blir hes hver morgen...jeg skylder pà AC,en....alle andre pà sigarettene...

Gjestebud...

I kveld kommer det mange mennesker...Jeg visste ikke om det fòr igàr ...at Nunzio hadde invitert folk..
Men det blir koselig...idag har jeg ryddet og spylt og ordnet med bord og stoler..
Jeg màtte til kineseren for à kjòpe nye duker...jeg liker à dekke bord og pynte..

Dino kjòrte meg pà scooteren....
Det liker jeg ikke lenger.....jeg pleide à kjòre tung motorsykkel ut og inn av Napoli, for noen àr siden...det er alderen, som merkes... Glatta pà vinteren i Norge blir ogsà verre og verre for hvert àr...

Jeg har dekket til 22 personer, det kan bli flere...vi fàr se...Det er naboer og venner som kommer...

Jeg har en dòrmatte, hvor det stàr.. WELCOME... Peppe spurte hva det betydde...
Det betyr...BENVENUTO...(ja, det var det Peppe ogsà trodde)

Heldigvis har jeg ingenting med maten à gjòre...Det blir grilling....Det tar Anna og Catarina og Nunzio seg av.....

I det daglige....

Pà sòrlandet er det ei òy....Hvor alle vet alt..om alle og alt...
De sier:... "vi vet om det, men vi liker det ikke"...

Her hvor jeg bor, er det nesten pà samme màte....Alle vet, og ingen liker....

Her kan de fleste deles inn i grupper....

Gruppe A...
bestàr av de slemme...som igjen kan deles i 3.....

a) de virkelige slemme, som gàr over lik, og kan selge
skinnet til hvem som helst for en tier..de som er onde

b) de halvslemme, som egentlig ikke er onde, men som gjòr
ting likevel,...fordi det hòrer med....

c) de som hverken er slemme eller onde, men som jobber
for à bròdfò en familie.....

Gruppe B...
er de som henger med i svingene...spyttslikkerne....som egentlig kunne
tenkt seg en ny jobb....som de aldri fàr....fordi
de ikke er til à "stole pà"

Gruppe C...
er de...med sunn fornuft...oppegàende mennesker, som vet forskjell
pà rett og galt.........

Fordeling...

Noen nabokjerringer spòr meg....lager du aldri mat..?.. Da svarer jeg...nei, ikke hvis jeg kan unngà det...Det betyr at det er min mann som lager maten...han er tross alt en pensjonert kokk...

Sà liker han det...er det da noe à mase om...?
Istedet vasker jeg tòyet...og gjòr annet forfallende arbeid...

Noen ganger blir han lei...da lager jeg kjòttkaker i brun saus...italienere er ikke vant til brun saus....men de liker det kjempegodt..
De liker ogsà kalve eller kyllingfrikase.....og fàrikàl...

Jeg har en gammel kokebok fra 1800 og den tid...

DUM SPIRO SPERO........det er latinsk og betyr, sà lenge det er liv, er det hàp...

Rocky....

Fra Nunzios kjòkkenhage..Vannflasken stàr der for à unngà kattepiss....(dette var jeg ikke klar over, fòr Anita skrev om det pà Dolcevita.no)...
Basilikumen fàr ikke kattepiss pà seg,..men risikerer à "bli spist opp" av hvalpen...

Fra Viale J.F.Kennedy, Mondragone....

Over det grònne bordet (skal skiftes ut med en utesofagruppe, nàr jeg vinner i tipping) er pergolaen (for tiden et drivhus, pga.plasttak)...


Under det grònne lokket, er det en 1000 liters gasstank..varmtvannsberederen gàr ogsà pà gass...praktisk, nàr opptil 12 personer skal dusje 2-3 ganger daglig...(ikke misforstà, jeg liker folk)...


Fra inngangspartiet nede...(Hovedinngangen er i etg. over)
Alt jern pà dòrer og vinduer, bàde oppe og nede, er satt pà etter innbruddet i 2006..
(jeg vet at vil "de" inn, sà kommer de inn, men vi kan gjòre det litt vanskeligere)




Nà begynner det à bli ferdig...Enda mangler lys, og rygg/seteputer...Dette blir folòpig utespiseplassen...Nàr pergolataket blir ferdig, sà bytter jeg rundt og kan bruke gaseboen til "sittegruppe", basseng (mobilt) eller carport...

Dino...

"Dino" i Viale J.F.Kennedy....



"Dino" (med solbriller) og Daniel med soldater i Roma...

Mondragone...

Dino har fàtt besòk fra Norge...



Nunzio, Padre Antonio og Peppe....


Mondragone var et "ingenmannsland" lenge...Det har alltid vàrt et turiststed, men bare for italienere...og helst hvis de hadde tilknytting i form av gamle tanter osv.

Grunnen til at vi havnet her, var en tilfeldighet...den eneste slektningen som bor her, er en nevò..Francesco jobber i en salumeria i "gamlebyen"...
En dag kom Solveig inn (Silvia her) Hun er svensk, bor her med italiensk familie, og jobber i ASL.
Francesco sa..min tante er norsk..kan jeg gi henne ditt telefonnr.?...Ja, for all del...
En dag sa apotekeren til min mann...din kone var innom...hun er norsk, ikke sant..?
Jo...men det kan ikke stemme....Gjennom apotekeren fikk jeg ogsà hennes tlfnr.

Dino var i minibanken igàr, og mòtte 3 nordmenn...de snakket selvfòlgelig sammen, og han ble spurt... hvor pà vestlandet kommer du fra..?

Jeg er sòrlending, med italiensk far, og har delvis vokst opp i Italia...En av dem bodde her ogsà..

Ellers sà har jeg truffet en italiener som snakket dansk, og en fra Falciano som snakker svensk...

Det er de eneste skandinaverne jeg vet om...

Det bor ca.25000 mennesker her, om sommeren det dobbelte...

I de 3-4 siste àrene har det vàrt "oppussing" av byen og nyetableringer..

Nà skal det bygges fergeterminal (til òyene) og smàbàthavn...

Det kan skje "over natta" eller det kan ta 35 àr.......

Dialekter 2......

Jeg har aldri sluttet à tenke pà denne merkelige dialekten fra Sicilia...Jeg snakker om Palermo....fordi jeg kjenner ingen andre dialekter fra dette "landet"
Nàr fetter Mauro snakker om sin mor, tante Giovanna, sà sitter jeg bare og hòrer...
Har noen virkelig hòrt hvordan en Sicilianer omtaler sin mor..? Hvordan han uttaler ordet Madre.....??

Fòr i verden var det 2 postbokser (til à putte brev i) Den ene sa "Sicilia", og den andre sa "Kontinentet".....Sànn var det fòr....Selv om man kunne se over fra Messina til Calabria sà var det likevel "kontinentet"

Idag finnes ikke dette lenger.....verden gàr videre pà Sicilia...Min manns land...
Jeg ònsker meg tilbake til ...................

Da vil jeg gi en klem til tante Fanuzza (Serafina).............

Bedda (bella) Sicilia.......

Arbeidsliv pà fritida......

Hva gjòr man nàr tre ekser setter i gang...??? Man sier noe fòrst......Sà làrer man og holde kjeft.....

Det màtte jeg gjòre , nàr tre ekser skulle montere lampene pà gaseboen...

Det var en elektriker (selvsagt sjef), en security vakt og en gammel chef....

De diskuterte og kranglet og veddet og jeg vet ikke hva.....

Lampene kom opp, etter mye om og men, jeg tror i min "visdom" at jeg kunne ha gjort det selv...

Disse eksene (ikke mine ekser, men fra arbeidslivet) kom til slutt frem til "en lòsning"....Etter timer med diskusjon.....Jaha....

Det tenkte jeg ogsà...............

Halveis....

Dette er den nye gaseboen....den er ikke ferdig .....den har fàtt flere dekorasjoner.....nye utemòbler ...og nye utelamper....Alfonso (som skal hjelpe med bildene, fàr ikke fingeren ut....
Min sònn har kjòpt nye mòbler...og min sòster har kjòpt 8 lamper....det ble virkelig fint etterhvert.(idag er alt ferdig, jeg mangler bare putene)...takk til dem....fra mamma og sòster....

Ting og tang...

Unnskyld meg, men jeg blir litt oppgitt...
Jeg pleier i sene kveldstimer og sitte oppe for à lese blogger....

Da leser jeg mye rart....

Spesielt fra de amerikanske...

Hvorfor, spòr jeg meg selv..

Hvorfor late som...nàr man er her , og skal skrive hjem, eller skal imponere....?????

Hvorfor skrive om Napule, nàr man har lest det i en bok, eller hòrt det fra en venn, som en gang har vàrt der..??

Kanskje man mà det pà amerikansk...

I en blogg leste jeg om sòppelet....hvordan og hvorfor og dersom og nàr.....
Om lommetyver..hvordan og hvorfor og dersom og nàr....
Osv.... om hvordan og hvorfor og dersom og nàr.....

Da elektrikeren monterte utelysene, fikk han beskjed om at de skulle stà lenger fra hverandre...det var fordi at jeg ikke orket à se blikket pà ekspresident Bush....

Santa Anna...

I dag 26.juli..er det navnedagen hennes..Jeg har 5 svigerinner, et utall av nieser, en avdòd svigermor, mange venner og en sòster i Norge med dette navnet...pluss alle Annamaria,ene....

Dagen idag har vàrt en telefondag..De fleste telefonene var "opptatte"...

Da jeg snakket med min sòster, var det om sà mange ting, at jeg fikk ikke sagt auguri..

Dagen begynte med et uventet besòk...Fetter Maurizio er fra Palermo, men jobber i Padova..Han hadde 3-4 dager fri og hadde reist til Avellino til svoger Mario...

Svoger Mario har ikke vàrt i Mondragone pà lenge, sà han visste ikke hvor vi bor nà...
Men det visste fetter Mauro...(for han har vàrt her fòr, og kjòrt ned yuccapalmen)

De kom begge to, sammen med 9-àrige Marco....som jeg bare har sett 2 ganger...

Det er ikke pga. avstander, men heller antall familiemedlemmer...

Dagen ble som vanlig avsluttet (the same procedure as every year) hos naboAnna...

Da er det "fest"..
En panino til manns..pluss smàkaker og dunder....

De samme menneskene er der, men i àr manglet svogeren (en dyktig sanger og underholder) fordi konemor ikke fòlte seg god....

Men det var like koselig for det..........

Uhell...

Min sòster var her i sommer, dvs. for et par uker siden...
Vi var pà et tivoli med barna..(hennes datter og min sònnesònn)

Pà vei hjem ville noen ha noe à spise...

Lille Elias (4) hadde lagt seg i sin lillesòsters barnevogn..han ville ha en "slice of" pizza...Det fikk han, og han spiste det ikke...for det gjorde pappaen....

Min sòster, med mann og datter (7) gikk til "Pinetaen"...en nydelig hage og ristorante...For à spise pizza...

De àt, da det sa "knakk"....og min sòster brakk en tann pà en pizza....?

Pà vei hjem...I Roma...gikk hun til tannlege...(Helvdigvis er det noe som heter Europeisk reiseforsikring)..

Min sòster fikk henvist en tannlege...som sa....

Rolig... jeg har vàrt tannlegen til kona til Gadaffi...(gàr det an???)

Det gjòr hvist det.....det kostet henne 5000 NOK...

Nà kommer papirarbeidet.......

Vaner pà utenlandsk....

24.juli er det noe som heter navnedagen til Santa Cristina.....Min navnedag..Jeg tenker aldri pà det, enda jeg hòrer det hvert àr...sà glemmer jeg det igjen...som jeg glemmer alle navnedager...

I Italia feirer man navnedag mer enn fòdselsdag....og dette fàr jeg aldri inn..

Min mann (àre vàre han for det) husker alles navnedag...

Under gaseboen var alle naboene samlet...jeg fikk gaver og blomster..

Dette takket vàre min kjàre mann....

Hvert eneste àr i april glemmer jeg hans navnedag...men jeg husker alltid fòdselsdagen 1.oktober..

Det er rart med disse inngrodde vanene....

Babyen vàr....

Nà har vi hatt Rocky i 10 dager. Fra à vàre en baby har han blitt en liten gutt...En "rampete" liten gutt som biter og knurrer og sloss med feiekosten...

Men nàr mamma tar han pà fanget vil han kose, da sutter han pà tommelen...mammas tommel..

Han drikker enda melk, og nekter vann...da mà vi lure litt, og skifte melka gradvis ut med vann..Sè etterhvert sà hàper jeg at han tror at farget vann er melk...Han spiser godt, men bare 2 ganger om dagen..da fàr han et lite askebeger med kroketter oppblòtt i vann. Av og til fàr han kjòttdeig med oppblòtt loff. Da blir han helt vill, og hogger til i steika....Dette er bare til lòrdags godt .... Han vokser hver dag, og blir tidsnok stor.
Jobben til Nunzio har alt begynt......

Min venn Francè....

Padre Pio 27.sept.2008....San Giovanni Rotondo...etter 40 àr i graven..





Padre Pio som ung mann...




......

22.07.09

Nunzio, Dino og en venn...


Dino og Alfonzo....


Nunzio, Cristina og Alfonzo...

I gàr har det vàrt en anderledes dag..Vi ble vekket av en telefon fra Gaeta...Vil dere vàre med pà kirkegàrden i Napoli?...

En venn ligger begravd der, og enka hadde "snakket" med ham hele natta..
Etter à ha plukket oss opp, kjòrte hun den store amerikanske bilen inn i Napoli by..for fòrste gang siden dòdsfallet..etter snart et àr..

Det var vel en terskel som hun màtte komme over. og det gikk helt greit..
Hun ble med oss hjem etterpà, og tilbrakte flere timer der...Vi hadde det hyggelig, og hun lo flere ganger..Det er godt nàr det skjer, synes da jeg.. og hun kan forsatt "snakke" med sin mann nàr hun vil..Det blir vel kanskje slik nàr det var bare de 2..Neste terskel blir à selge det store huset i Gaeta, og flytte nàrmere familien i Napoli. Da hun gikk, lagte vi en ny avtale om à komme til Gaete, fòr Dino reiser hjem..

Senere pà kvelden var vi i Puozzoli pà et spisested som heter "Den antikke keramikkbollen" Kvalitet langt over normalt...Det var verre med kvantiteten..derfor màtte noen ha bàde prima og seconda 2 ganger...

Det var vàr 10 àrs bryllupsdag 22.07.09...og bilder ble tatt, som kommer senere..
Vi giftet oss borgerlig..
"Sivilt" som det heter pà italiensk...

Jeg ville gjerne hatt seremonien i den katolske kirke..Men det kunne vi ikke...Jeg er skilt for mange og tyve àr siden..Nunzio er skilt for mange og trevde àr siden..

Min eksmann er dòd (etter vi ble skilt) Nunzios eks. lever i beste velgàende i USA..
Jeg kunne gifte meg i kirken, Nunzio kunne ikke..

Pateren var egentlig pà min side, men màtte likevel si noe... Jeg beklager, men slik er reglene..
Og vi kan jo ikke akkurat slà eksen ihjel...?? ..eller kan vi ??....nei, vi kan vel ikke det...???

Fort i svingene...

Forrige mandag (13.7) sà ringte svoger Franco..Jeg kommer med en ting...

Det var kveld, og 2 smà barn hadde lagt seg, (de skulle reise hjem til Norge neste dag)..

Det var en 3 ukers gammel hvalp..som var tatt fra mamma..(bare gudene vet, hvorfor)

Lille Elias var ikke sovnet, sà han fikk se hvalpen...Han ble dòpt Rocky....
(Secondo me, skulle det vàre Rex eller Rocco)

Nunzio gikk rett til signora Anna for à kjòpe tàteflaske...Rocky gràt hele natta, drakk litt melk, og ble tròstet av "mamma"..

Neste morgen gràt Elias, og onkel Richard (Dino) màtte love à smugle hvalpen med seg hjem..

Fòr barnebarna reiste, gikk vi til dyrlegen, tvers over gata...
Hunden ble undersòkt foran og bak og til hòyre og venstre, fikk "midler og vaksiner"
og ingenting var galt..Han veide 500gr.

Farmor sa til Elias...dette er din og min hund, og vi kommer hjem etterhvert..

De reiste, og 1 uke er gàtt..

Hos dyrelegen idag...veide hunden 1,1kg. Han lever og blomstrer..og fàr etterhvert papirene sine...

Mamma har fàtt sin 5. sònn, en pastore tedesco.....

Fint skal det vàre...

Nà sitter jeg her igjen og "pròver" pà mange ting..pà denne nymotens tingen som heter PC...Jeg leser blogger om Napoli...skrevet av folk mindre enn 10km. fra der jeg bor...Egentlig kunne jeg ha skrevet det selv, og mer til...

Jeg pròver à fà kontakt med disse menneskene...Ikke av nysjerrighet, men pga. kontakt med likesinnede..Hva er galt med det...? Det nytter ikke... Neivel..Sà fuck you..

I en skuff sà fant jeg en "billett" som sa... "Udienca, mercoledi 9.ottobre 2002, ore 10.30,
Giovanni Paolo II...

Det betyr at det er lettere à fà kontakt med Paven, enn med folk fra Varcaturo....

Varcaturo..? Jeg spyr.......Unnskyld meg...

Viale J.F. Kennedy 11..

Havet ligger bak bygningene i bakgrunnen...



Jeg pròver à legge inn bilder (det har tatt meg 1 god màned med pròving og feiling, et bevis for at jeg er gàtt ut pà dato)

Fra juni 2009, fòr diverse prosjekter...

Morgenstund....

Det er sòndag morgen..Alt er stille, og jeg sitter og nyter kaffeen..Det kommer til à bli nok en varm dag..Jeg leser nyheter fra Norge..I Kristiansand var det kommet like mye nedbòr pà et dògn, som det ellers kommer pà en màned...

Alle snakker om vàret..Her sier de...det har aldri vàrt sà varmt....vi dòr...
Om "vinteren" (en vits for nordboere) kan de si ..det er fòrste gang det har vàrt sà kaldt...vi fryser ihjel...

Jeg er enig i en ting..det kan bli "huskaldt" i Italia...(antagelig pga. murhus)

Vi er bedt med til en "terme", illeluktende, men heldig vann for huden...Vi blir heller hjemme under skyggene...

Dino som har vàrt "ute pà byen" kommer til à sove til kl.2...

Telefonen ringer...Ha det sà lenge....

Allvitende...

Hvor er skjorta mi...hvor er buksa mi...
Dette er ord jeg har hòrt i 30 àr..
Noen tror nemlig at mamma og oraklet i Delfi har samme funksjon..

Fra Michael kom det..hvor er passet mitt..og hvis det ikke ligger der han har fàtt beskjed om, mà noen (dino) ha tustet det bort..det er ikke krise, han kan reise pà It.id-kort....

Fra eldstemann i Norge...Hvor er hekkesaksa?...Hallo..jeg har vàrt her nede i 2 mnd, og han har brukt den etter at jeg reiste..

Hverdagsliv..

Jeg har ikke vàrt flink med bloggen i det siste..det skyldes mange ting...det er varmt som fanden...det har vàrt masse mennesker..jeg er enig med Livar ..akkurat nà..
men ting kommer..
I dag sa min mann, det er din skyld at vi ikke har basseng..da ble jeg litt harm.. det var det fòrste jeg sa for 4 àr siden........

Det var for og imot, siden vi har sjòen like nedenfor..I àr er det blitt gasebo, paviljong...den ble bra tilslutt, med nye utemòbler og lamper..

2 dager etter de siste reiste, ble vi (Dino og jeg) syke (flonsa)..Det passet jo bra, siden vi var alene...

Familie...

Mitt lille barnebarn..er en nydelig liten jente... Hun er knapt 20 màneder...og skarp som et barberblad...Hun har tatt italienerne med storm..Det er bella, bella, bellisima..hele tiden...Anna pà toppen glemmer ikke hver gang hun vinket..

Da hun sà statuen under peppertreet, og fikk vite at han het "Dino"...sa hun, nei det er ikke onkel Richard, det er "onkel" Steinar....

Javel...

Lille Leah, farmor venter pà deg...til neste gang..

Etterpà...

Nà er nesten alle reist..Imorgen reiser min sònn, svigerdatter og to smà barnebarn..Vi fikk dessverre for liten tid sammen..

Dino vil ogsà reise hjem, for à jobbe fòr skolen begynner..

Hva gjòr vi nà...?

Vi er blitt foreldre til en nyfòdt..

Han har ikke fàtt navn enda..

Blir det Achilles...?

Kanskje....

Mellom slagene...

Jeg har besòk fra Norge, og i dag skal vi til messe..
Jeg gàr til messe nàr padre Antonio holder den..

Padre Antonio er trivelig..
Han har snart fòdselsdag, det mà jeg ikke glemme..
...

Messen begynte 9.30.. etter den var det "àrelating"...Dvs. det var leger i et par tilstòtende rom, og her ble det tatt blodpròver..

Hvis alt er i orden, sà kan man bli blodgiver..

Jeg har hatt hòyt blodtrykk i mange àr, og har tatt medisiner mot dette..
I dag var blodtrykket sà lavt, at jeg ikke fikk lov til à bli blodgiver..
Det mà vàre varmen...

Min lille niese, signorina Tina som var med, sa....
Folk burde ikke gà mange ganger til messe, for da kan de bli tòmt for blod...

Tilbake til normalt...

Nà er halve gjengen fra Norge kommet..Det har vàrt et par travle dager..med litt av hvert..Bàde henting og bringing..
Og omkalfatring av senger..Turer til Roma og Napoli..

Til uka kommer flere..Det blir koselig..
Nesten som jeg husker fra mitt barndomshjem..

Ser deg nok...

I 3.etasje er det vinduer..
Og glugger..
Der ser jeg av og til et ansikt..
Her stàr ansiktet og lurer..
Ansiktets eier fotograferer..
Ting og tang..
Tvers over gaten er det et nybygg..
Her er det sà dyrt at bare kinesere kan bo..
Nàr jeg skal handle et par smàting, sà gàr jeg til kineseren..
Da ser jeg ansiktet..
I en glugge..
(jeg kunne ha fortalt navnet ogsà, men hvis jeg hadde gjort det, hadde jeg vàrt lumpen..)

Skryt i Scampia...

Alfredo bor i Modena..Han har bodd i Modena i mange àr, og pà mange forskjellige addresser.

Addressene blir bedre og bedre..
Pà den siste addressen har han til og med klesskap innebygd i veggen...

Kan vi fà addressen til Alfredo..? Da kan vi besòke ham pà vei opp og ned til Norge..
Alfredo er en nevò, som vi ikke har sett pà noen àr, og vi passerer Modena hver gang..

Men mamma kan ikke huske addressen..for han har flyttet sà ofte at hun gàr i surr..
Anna bor ogsà i Modena..
Og Antonio...(For mange addresser à holde styr pà..)

Mamma gàr ogsà i surr med nuller.
Derfor betalte hun 40000 NOK for et kjòleskap..

I fòlge naboene..

De vet ikke at kjòleskapet var en gave ..

Love U2....

Nella terra di Gallinaro..

Jeg ble med pà en pilgrimstur..

Det begynte i 1947, da sà Giuseppina... Jesusbarnet i en sky..

Sà har det ballet pà seg..

Gallinaro er en fin plass i Appenninene..ikke sà langt fra Cassino. Det er koselige smà landsbyer og et nydelig landskap..

I det siste er det ogsà blitt ekstrainntekter, for alle som bor der.
Hvis man vil se det det mest hellige av alt, sà mà man gà ned en lang , bratt bakke..
Minst 1 kilometer..

Nàr det regner i Gallinaro, sà regner det ikke som i Norge, her àpner skyene seg..Regnet begynte fòr bakken, sà jeg fikk heldigvis kjòpt en paraply..

Mange, mange mennesker gikk i bakken, vi gikk i grupper..

Jeg sa til en dame..gà under min paraply..da ble hun glad, og jeg fikk et kamferdrops.
(som jeg ikke hadde smakt, siden min bestemor var i live..)

I glatte, bratte bakker sà gjelder det à trò varsomt..
Iallfall hvis man har nye kinesersko, som gàr opp i limingen i vann..

Giuseppina og jeg gikk sà sent at.... plutselig var vi i en annen gruppe.

Endelig nede, sà gràt folk..det var en spesiell fòlelse, og jeg tuller ikke med dette..

Det var tusenvis av folk (vi valgte feil dag for utflukt)
Jeg sa til Giuseppina. Jeg gàr bort der (og der) for à ringe hjem..

Jeg benyttet anledningen til à tenne meg en sigarett, men da kom det en viktig person som sa at dette ikke var lov...
Jeg ble sà opptatt av og be om forlatelse..at Giuseppina ble borte vekk..

Jeg var pà vei opp, da et kjent fjes fra bussen kom...ikke hòrer jeg godt, og for tiden sà snakker jeg ikke godt, derfor ringte jeg hjem, gav telefonen til vedkommende...kan du forklare situasjonen.?

Min mann sa, hvem er du..? Jeg er Giuseppina fra Mondragone.
Ikke "vàr" Giuseppina...?....Nei, men alt gàr bra til slutt...

Opp bakken sà skinte sola. Bakken er tung, og paraplyen ble brukt som stokk. Da jeg lente meg til stokken, stakk spissen seg gjennom foten til en nabo..

I Gallinaro er det et springvann, med hellig vann. Dette hadde jeg misforstàtt, og skylte colaflaska flere ganger, fòr jeg fylte den opp, for à ha drikke til hjemturen.
I fòlge blikk og kommentarer, kunne jeg like godt havnet i en sort bag.

Jeg kom hjem sent, og ble mòtt med spòrsmàl..
Hvor var du i hele dag..?

Jeg gikk korsveien frem...og tilbake....

Den enes dòd...

De fleste av Tutte Mille butikkene gàr konkurs. Kinesere har overtatt. I hver gate er det en bror eller onkel som driver butikk..

Da min eldste fikk tenner, sà fantes det en "leke" .
Det sà ut som en ball, og det var en ball, men hadde tapper. Det var effektiv, husker jeg, da han klòdde i tennene. Min far kalte det for "kyrepatten" Kyrepatten sà ut som et kujur (med mange spener).

Jeg har aldri sett kyrepatter etter dette..Fòr nà..
Hos Kineseren finnes det en variant. forbedret, tror jeg. For nà er kyrepatten blitt mye mer naturlig. Den er av silikon, myk og fòyelig som en mozzarelleost, med brystvorte pà...

Pà esken stàr det "leke for smà barn" Alle eskene stàr med eller under disken..
Fra skoavdelingen, der jeg pleier à vàre, kan jeg se rett pà disken..

Da ser jeg mange eldre menn som, enten gàr i barndommen, eller har fàtt et nytt barnebarn, som kjòper denne nye "leken"

Hvordan kan en gammel etablert Tutte Mille butikk klare à fòlge med i utviklingen?

Valgets kval...

Pà mandag 22.6 velsignet padre Antonio statuen av padre Pio..som er ved siden av..

Det var mange folk..Vi hadde mat og drikke..til og med champagne..

Anna og padre Antonio ba meg med til en messe pà Stella Maris, sòndag 28.6

Annamaria og Pina ba meg med til Cassino, for à se pà Jesusbarnet, sòndag 28.6

Dette mà jeg ikke si til noen, iallfall ikke til padre Antonio, for han liker ikke Jesusbarnet i Cassino...

Den ene begivenheten er kl. 9...den andre kl. 14..

Jeg sa ja takk, begge deler..

Trist....

2 venninner kom hjem pà dòren en dag..Se...
De hadde med seg en liten skilpaddeunge..ca. 5 cm.

Den var dòd, og de ville begrave den i hagen..
Kan ikke jeg heller fà den, sà kan jeg ramme den inn til Elias (mitt barnebarn)

Den là pà et papir, i flere timer..
Dòd og livlòs...

Da jeg sprayet den med lakk, sà beveget det lille hodet seg..

Da màtte jeg be til Vàrherre..Vàr sà snill, la stakkaren dò nà med en gang..

Den ble stille..veldig fort.
Var det av lakken, eller ble jeg bònnhòrt??

Jeg kan gràte over den lille skilpadda enda...

Dialekter...

Jeg har en gang i tiden làrt om italienske verb, og de 18 bòyningene..Italienske barn làrer ogsà om dette pà folkeskolen..

I det daglige liv fàr jeg vondt i hodet av verb..Det gjòr andre ogsà. Det er derfor dialektene ble funnet opp..

Av og til nàr jeg har vondt i hodet, sà tror folk at jeg er "tett"

Nà har jeg bestemt at nàr neste italiener kommer pà norgesbesòk, sà gidder jeg ikke à lage middag.

Jeg skriver heller pà en lapp....
"i da à à a à ede.....(idag er jeg ute og spiser)"

Hvis min mann vil koke, kan han det... hvis ikke, sà kan han tilfòye....
"à de à à au....(og det er jeg ogsà)

AVE CESARE, MORITURI SALUTAM......

det betyr...
Hill deg Càsar... Gurine, skjàrgàrdens datter, hilser deg......

Toy...

Pà en restaurant, satte 4 gjester seg ned ved nabobordet..Den ene damen var veldig opptatt av hvor veska skulle stà..Hun fikk etterhvert plassert den pà en stol mellom seg og mannen.

I veska var det noe som levde, en nydelig liten hvit ting..
Det var en liten valp...Posso signora..? Kan jeg se....

Si, si prego signora....
Han heter Toy..

Og se...han har til og med dette...Det var en sutt..

For fòrste gang, fikk jeg se en hund med narresmokk....

St.Hans...

Jeg skulle ha visst bedre, men her brenner man ikke bàl.
Derfor glemte jeg at det var navnedagen til horder av Giovanni,er.

Shame on me...

Hònsene i Tricoli....

Pà en liten gudsforlatt plass, ca. 1 times kjòring fra Milano, bor det 7 hòner..

De kakler om kapp. 2 hòner bor innendòrs og 5 utendòrs..

De 5 ute har det godt..De fàr mat og vann og stell..Og legger egg, til familiens omelett. De trives og kakler, og er antagelig fornòyd med livet..

De to inne kakler ogsà..mer og hòyere enn de ute. Det er fordi i fòlge dem selv, ikke fàr mat og vann og stell. Ikke er de fornòyd med livet heller,ikke fòr dròmmehanen kommer ridene pà en hvit hest..

Som av og til skjer i dròmmer..I mellomtiden legger 5 hòner egg, og kakler...

2 hòner bare kakler....

Italienske veier, rett fòr kl.13.00.....

Jeg màtte òve meg til à kjòre bil i Italia,.. jeg begynte da det var siesta...

Farlig sport...

Dino spiller amerikansk fotball..Laget hans er blitt norgesmestere 2 ganger. Han har fàtt mange diplomer..àrets beste nybegynner, àrets beste forsvarsspiller osv. Jeg har aldri sett en eneste kamp..Jeg klarer ikke à se pà at han fàr rundjuling.

Han kommer hjem gul og blà..Han har blitt skadet noen ganger..brukne ben og armer.

Han kommer til Italia i morgen..med et brukket krageben.
Nà er skoleàret slutt, og nà kan han ha late dager pà strendene med barndomsvenner.

Da skal jeg overtale ham, til à slutte...

The same shit.....

When you are in Rome, do as the romans do...Heter det visst, eller noe i den duren..
Nàr paver blir paver, sà gàr jeg ut fra at de ogsà blir "romere". Paver har sine spesielle steder, bare forbehold dem..Ogsà i St.Paul katedralen..

Michael gjòr ogsà som en romer eller pave, i St.Paul katedralen.
Da han var liten forsvant han. En skrekkopplevelse av de store..og vi lette og lette og ropte....Michael, hvor er du..?

Vi fant ham til slutt pà "det aller helligste"..Ikke pà do, men pà en hellig trone..Den er visst sà hellig at det er bare paver som har lov til à sitte der..og Michael.

Da pateren skulle lokke ham ned, minnet han meg om min mann..

En vinterkveld i Norge hadde han lyst til à "vri hodet rundt" pà katten..
(han slapp katten ut)
Det sydlandske temperamentet kan straffe seg.
Klokka 2 pà natta, gikk en frossen italiener, rundt i 1 meter snò, med en servelatpòlse i hànda, og ropte ..pys, pys.. hvor er du..?

Mye à làre...

Jeg sitter og leser blogger..Flotte profesjonelle blogger. Med nydelige bilder og spennende emner.

Jeg skulle ònske at det var meg som hadde fàtt til dette. Jeg fàr ikke til noe, ikke en gang à legge til en kopling..

Jeg kunne like gjerne ha hatt en gammel, sort manuell skrivemaskin, fra 30-40 àrene.
Da kunne jeg ha sittet og "knotet" med 2 pekefingre..

For det er det jeg gjòr. Mange feil blir det ogsà..

Jeg skulle ònske at jeg var fòdt 20 àr senere...Sukk...

Ikke si det til noen...

Vi bàrer pà en hemmelighet.
Et nàrt familiemedlem kom pà besòk. Han hadde ringt pà forhànd, for à si at han ikke var alene.
Den som var med, var ikke kona..

Nok en hyggelig dag under pergolaen..

Neste dag ringte han, og takket for gjestfrihet, og sa det hadde vàrt den beste dagen pà lang tid..(Det var nok helst for fravàr av spòrsmàl.)

Rett etterpà, kom en telefon til. Det var sòsteren..
Lov à ikke si det til noen, men har du hòrt........bla,bla..

Hun sa ogsà, jeg har visst om denne kvinnen lenge, men har aldri mòtt henne.
Jeg vet hun har fri hver torsdag fra jobben..
Var de hos dere..?

Ja, han var her, alene...
Det blir bedre slik, sà ikke fjàra blir til 10 hòns...

Opptatt...

Jeg fikk endelig snakket med padre Antonio. Han hadde vàrt opptatt i mange dager pga. pavens besòk i San Giovanni Rotondo. Paven skal holde messe i der til sòndag. Padre Antonio skal pà radio i morgen. Pavens messe blir overfòrt til Rai Uno.

Jeg tror ikke jeg gidder à se pà. Hadde det vàrt Karol sà hadde det blitt noe annet. De fàr stramt arbeidsprogram.

Men som den gode pateren padre Antonio er, sà kommer han til JFK 11, til mandag kl.19.00

Jeg fàr hòre med min venn Giuseppina, om det pleier à vàre servering, nàr noe skal velsignes...

Selskap under et tre...

Jeg har fàtt selskap under peppertreet. Av Dino..ikke min sònn, men en romersk gladiator.

Han kom igàr..Han liker seg godt i skyggen under peppertreet. Han og min sònn har noen fellestrekk. Blant annet den màten de krummer armen pà, og knytter neven.

Han blir nok vàrende her.. Det er godt à ha noen à tie med...

Hvis jeg vil snakke kan jeg bruke telefonen...

Navn 2...

Et italiensk navn bestàr av..
Fornavn + etternavn + DI + fars fornavn.

Hvis far er dòd sà blir det..
Fornavn + etternavn + FU + fars fornavn.

Dette blir ikke brukt i pass, fòrerkort osv..
Bare i gamle antikke arkiver, eller som jeg tror, en màte for à skille mellom tusener som har det samme navnet..
Jeg vet heller ikke om det er en lokal skikk..

I min manns store slekt er det noen med samme navn..

Min mann ble arrestert en dag i Napolis Internasjonale lufthavn..

Du har svindlet den Deutche Bank for 30000 Euro..

Misforstàelsen ble oppklart..
De hadde samme for og etternavn, begge pappaene hadde samme fornavn, og begge var dòde..

Min mann er fòdt i 1947.
Furboen i .... 1974.

Min mann sa ..det er helt greit.
Jeg skal med glede betale 30000 Euro,

Hvis jeg fàr igjen 27 àr av livet.....

Herr og fru Hagen...

I min barndoms hjembygd var det en dame som het fru Hagen..Hun drev et lite gartneri.
Bàde hun og gartneriet er borte for lenge siden. Jeg var der noen ganger med min mor, og husker at det var mye grònske. Nàr jeg tenker tilbake pà fru Hagen, sà tenker jeg pà grònske.

Her i Italia var det en del à gjòre, sà vi hadde fàtt tak i en "gartner". Han sà ut som en sort liten tordivel som kròp rundt i jorda, noe som han ogsà gjorde .
Han minnet meg ogsà om grònske.

Ikke gjorde han noen god jobb heller....

Italiabryllup....

I september er det nok et bryllup..Ikke familie, men datteren til en venn..

Italienske brylluper er alltid storslàtte..Etter kirken, pà vei til restauranten kjòrer bilene og tuter..I restauranter er det mat og drikke i timesvis..

Italienere lager videoer og flotte fotoalbumer fra bryllupet (ogsà fra barnedàp og kommunioner)

Bryllupspresangen pleier ikke à vàre gaver, men en "busta" en konvolutt med penger..

Bryllupene er planlagte gjennom àr.
Jentene har brudekister, samlet gjennom àr.

Brudgommens foreldre pleier à kjòpe alle grytene. (det er sikkert forskjellige tradisjoner rundt om i landet)

Som regel er leilighet og alle mòbler pà plass, sà de unge etter bryllupsreisen kan flytte inn til alt ferdig..

Hvis noen blir "nòdt til à gifte seg" heter det ikke det, men at "de har stukket av"..

Noen ganger sà mà foreldrene ta opp làn for à betale alt..

En jeg kjenner hadde 3 dòtre, som giftet seg rett etter hverandre. Han slet i lang tid etterpà.

Hvis de skiller seg (som ogsà skjer) sà flytter mange hjem igjen til foreldrehjemmet.

Jeg gleder meg til september. Det blir kjempekoselig..Det pleier alltid à vàre det..

Italienere vet à feire..

Spràktrening...

Jeg har alltid snakket norsk med mine barn. Min mann har alltid snakket italiensk.
Hjemme i huset snakker vi engelsk.

Smà hjerner blir usikre. Da de var 3 og enda ikke kunne snakke, og noen sa de var handikappet, gikk vi til logoped..Det var ingenting galt...litt etterpà kom spràket..
3 spràk i en setning..Etter noen màneder hadde de skilt spràkene fra hverandre..

Etterhvert i lesealder, visste de om vokaler og uttale..

Vi kom tilbake til Norge. Den gamle norske huskatten fikk mange navn.

Pà mandag het han...katt
Pà tirsdag .........gatto
Pà onsdag .........katto
Pà torsdag ........gatt

Pà fredag ville en ha brus
Pà lòrdag ville en ha bros

Pà sòndag ville de leke med the cat
Pà mandag lurte de pà om katten drakk soft drinks

Man kan bli forvirret av mindre...

I dag er de glad for sin turbulente barndom...

In a split of a second....

Alle har sikkert opplevd disse òyeblikkene hvor tiden stàr stille..

For mange àr siden sà jeg inn i et par òyner.. I et tusendels sekund visste jeg at..denne mannen er livsfarlig..i samme òyblikk sà jeg at ...mannen vet , at jeg vet...

Tiden har gàtt, og jeg har truffet mannen ved flere anledninger..

Etter 1. gang for lenge siden, har vi aldri hatt òyekontakt..

Ikke det at jeg vil, men det er rart med denne magefòlelsen, som forteller hvor veien gàr....

Hverdagsliv...

Pappa hadde gledet seg til spekepòlse hele dagen..Han visste at han hadde en pòlse hengende pà en spiker ute pà verandaen..
Nà skulle han hjem for à kose seg...

Andre liker ogsà pòlse.. Noen hadde med et barberblad kuttet opp pòlsa, tatt ut innholdet og fylt pòlseskinnet med vatt...

Da pappa satt ved bordet, sa han til mamma...smak pà pòlsa...Da han kuttet opp var det bare bomull..

Han visste at noen hadde gjort dette, men ikke hvem..

Det ble sirkus, og alle sa..
Ikke jeg..
Ikke jeg..
Ikke jeg..
Ikke meg..

Pappa visste at hvis det ikke var Jesus, og ikke Maria..sà màtte det vàre Josef..som hadde stjàlet pòlsa..

Det var Josef..

Giuseppe fikk seg en omgang med den sicilianske tresleiva...

En vanlig ting...

Dette er min kjàre mann i et nòtteskall..Det vet alle som kjenner ham..

Jeg var syk, og en dame kom for à hjelpe til med nedvasken..

Pà kjòkkenet er det alltid en lampe..Hun sto pà en krakk..Min mann var der og sa, vàr forsiktig, den er lòs..

Minst 10 ganger..
Ikke mas, jeg vet hva jeg gjòr..

Sà gikk han...
Bare ut dòra, da det sa pang..

Hva sa jeg....?

Hun sa.. det er din skyld..jeg knuser aldri noe , nàr du ikke er her, og maser....

En hyllest til en god venn ....

Alfonso er en meget god venn. Det har han vàrt i mange àr..Han er alltid til stede..
nàr han ikke har kjàrlighetssorg..

Han hjelper med alt, min mann sier ...du er bedre enn en bror..

Og det er han..Alfonso forstàr engelsk, og snakker litt.. Han har vàrt i Norge..Jeg tegnet et kart over Gardermoen, den dagen han kom.. Men det hadde jeg sluppet, fordi alt gikk helt ok..

Alfonso er hòflig, pàlitelig, tenker pà sin neste, er bekymret for mammas operasjon, er kjent med italias mangfoldige irrganger..

Takk til deg Alfonso, du smatter ikke en gang ved bordet...

Alfonso har tross alt franske aner....

San Pio...

San Giovanni Rotondo har alltid gitt meg ro i sjelen..Denne lille paesen som ligger nord i Puglia..
Jeg har vàrt der mange ganger..Det er fordi jeg vil gjerne besòke min venn Francè..

Jeg liker ikke veien til San Giovanni Rotondo..Fòrst er det et kjedelig landskap tvers over..Sà er det veien opp (og ned) hvor jeg alltid pleier à blunde..

Nàr jeg endelig kommer til San Giovanni Rotondo har jeg glemt dette..For da treffer jeg min venn.. Den siste gangen hadde han til og med stàtt opp fra de dòde...

Etter 40 àr i graven, sà han bedre ut enn pà de siste bildene jeg sà..

Fòrste gang jeg var i San Giovanni Rotondo og sà pà alle salgsbodene med suvenirer, tenkte jeg at hadde Francè vàrt her nà, sà hadde han blitt rasende..Som Jesus ble i tempelet...

Da jeg var der sist gang, fikk jeg en fòlelse av andakt, og kjòpte en statue..
Til en blodpris. Men prisen sank etterhvert, da kremmeren fikk lòfte om en norsk baccalao...neste gang..

Jeg har mange bilder av Francè, bàde ute og inne ....Francè fikk navnet Padre Pio, men han har sagt at blandt venner er det alltid Francè...

Han har ikke alltid blitt behandlet pent.. I Vatikanet var de ikke snille. Padre Pio holdt ut, og ble ikke bitter...Polske Karol ga ham oppreisning, til ergelse for noen..
Padre Pio sparte pà et gammelt brev, for han visste at Karol kom til à bli pave en gang i fremtiden.

Padre Pio er kanskje den mest elskete helgenen i hele syd-italia...San Giovanni Rotondo er like mye besòkt som Lourdes..

Jeg tror nok at Padre Pio var litt av en luring, og mye menneskekjenner..
Nàr folk som skulle skrifte, ikke hadde tenkt à snakke sant, visste han dette pà forhànd..
Da jaget han dem hjem igjen, og sa kom tilbake nàr du har ombestemt deg..

Noen ganger spiller jeg Padre Pio musikk..
Det hòres ut som musikken i Maran Ata....

I september reiser jeg tilbake, og neste statue skal kjòpes i Mondragone, til halv pris..

Jeg liker Padre Pio..og sier derfor til mine sònner..
Hvis dere noen gang fàr en datter, sà ikke kall henne opp etter meg.
(det er vanlig i syd-italia)

Kall henne for Pia...

Bursdagslag.....

Nà er vi hjemme igjen, etter en lang dag ved lagoen. Det ble spist og drukket..Det var en fin plass....

Det var mange mennesker, mange tràr, mange border og stoler...Noen plasser er det langt gress. Gresset vokser ved bredden av innsjòen..

Det var vin, sà ble det forelskelse..Da er det godt med gress...

I morgen kommer Alessia til en kopp kaffe...
Da fàr jeg hòre om hvordan ting gikk..

Mimmo kom med kone og barn..Jeg hadde ikke sett dem pà 3 àr...

Da alt var ferdig, tok de til og med sòpla med seg, og det er ikke alltid....

Vel hjemme, kom flere mennesker, noen fikk vondt i hodet..

Det kommer av den sterke sola.....

Byràkrati....

Jeg tror jeg med hànda pà hjertet kan si at, alle oss ikke italienere, har opplevd sjau i det italienske papirveldet..Hvis vi ikke har, sà kommer vi til...en gang..

Jeg var dum nok til à la mitt italienske id.kort gà ut pà dato...
For à fà det igjen, var det nesten som à drepe ormer..Fordi Norge ikke er et EU-land.

I Norge er det et hakk bedre, men bare nesten...Da jeg skiftet mitt norske fòrerkort til italiensk, ville biltilsynet ha igjen det norske..

Jeg tenkte i min visdom, at de kunne fà en kopi..sà kunne jeg bruke det norske i Norge og det italienske i Italia..

Som takk fikk jeg en trussel om anmeldelse pga. dokumentforfalskning..
Da jeg ringte til Oslo og forklarte hvorfor en kopi..og spurte om hvordan de kunne kalle et rett kopi av et offentlig norsk dokument, for en forfalskning..
Sà fikk jeg dette svaret...

Vi vet hvordan du tenkte, men for à fà originalen, màtte vi kalle det noe....

Da jeg (i Norge) skiftet til min manns etternavn, fikk jeg ikke lov..
Jeg màtte fòrst fà tillatelse av de 3 personene i Norge som hadde dette navnet..

Det var ikke noe problem, men mye papirarbeid..
3 ganger frem og tilbake til Fylkesmenn og andre..

Lòsningen var enkel, men for de to siste personene, tok det litt tid..Jeg skrev en fullmakt for mine barn
(som var mindreàrige)

Jeg gir min mor... rett til à bruke mitt etternavn.......

Hilsen (for).. barnets navn....
Mitt navn....(barnets mor)

Sà mye arbeid, for ingenting..

I Italia bruker man ikke mannens etternavn....

Du har ikke lov til à glemme...

Sent i gàr kom en venn...Vi var bedt i bursdagselskap for lenge siden. Han kom innom for à minne om dette..

Han fyller 40 og skal feire, med en picnic, ved en lago, idag 14. juni..Dette hadde jeg glemt..

Gaven var ogsà glemt, men det er heldigvis sòndagàpent i Italia..

Jeg pleier à skrive ned ting, men det hjelper ikke, nàr man glemmer à se etter...

Han merket at vi hadde glemt det, derfor màtte jeg skynde meg à si..Jeg har ikke glemt det, men jeg har gàtt surr i dagene..

Jeg glemte ogsà navnedagen til padre Antonio, til tross for han hadde skrevet om det pà Facebook.

Legen sier at jeg ikke har Altzheimer, selv om likner....

Takhòyde....

Jeg kjenner noen....Gode kristne mennesker..Av den typen som er sà gode, at de er for gode for denne verden..Derfor har de ogsà sikret seg enveisbilletter til himmelen..

Disse billettene har de kjòpt selv....pà tilbud.. Opp, bàde vil og skal de....

De vil reise, men helst med Ryan Air....

Hvis jeg skal reise til himmelen, kan jeg ta Trenitalia, for der kan jeg lure meg til en ròyk pà dassen.....

Egentlig sà liker jeg ikke for gode mennesker, jeg liker katolske prester bedre...
Kanskje det var derfor jeg konverterte for mange àr siden..

Jeg traff igjen en prest, jeg kjente fra Norge, en gang i Roma...Det ble et hyggelig gjensyn..
Om det var fordi pateren hadde stukket nesen sin for dypt ned i ròdvinsglasset, eller om det er fordi det er hòyere under taket i Vatikanet, vet jeg ikke.....

Jeg vet at pà sòrlandet, har vi sòrlandshus, med lav takhòyde..........

Gufs....

For 35 àr siden sà jeg en film som het ..The Tower Of Evil..

Pà et jorde nord for Napoli er det ogsà et tàrn..Dette tàrnet fàr meg alltid til à tenke pà det fòrste tàrnet. Navnet er iallfall felles... Tàrnet pà jordet har flere etasjer. Jeg vet ikke hva det er blitt brukt til..En fabrikk kanskje..Nà er det helt utbrent og kan ikke brukes til noe..Det ligger der som en stor,svart finger som peker opp for à advare ..om noe som jeg ikke vet...

I The Tower Of Evil bodde evil folk..I dette tàrnet bor det ingen..ikke nà..kanskje fòr brannen..

En god far...

Barneoppdragelsen er forskjellig, fra hvor i verden man kommer fra, men alle elsker sine barn ...I Napoli har de sine metoder..

Luigi klipper hàr, men Salvatore har ogsà en datter som ikke kom hjem..Kona maste hele tiden..Du er ingen god far..Vis nà..Salvatore tok en stòvlett med en lang spiss hàl i den ene hànda, en sko i den andre..og ventet..

De satt rundt bordet, da det ringte pà dòra...Salvatore àpnet, tenkte det var datteren som endelig kom. Det var en gammel venn, han ble forskrekket da han sà Salvatore pà krigstien, men han ble straks invitert til bordet.
Salvatore sa.

Jeg kommer snart, jeg skal bare slà min datter i hodet med denne stòvletten fòrst...
Ser dere nà...Jeg er en god far....

Come bella....

Pà en av nyhetskanalene, var det et innslag. Det var om 9 kvinner fra quartiere Spagnolo. De overlever ved à làne ut penger til en hòy rente..Nà var de tatt av politimennene (som sikkert ogsà engang har vàrt i knipe)..

Jeg kjenner en av dem..Hun har en meget respektabel sònn..Han er skolelàrer..
Minstemann, rebellen, drev en restaurant..Den brant ned en dag..og mamma kjòpte en taxi, slik at han skulle fà noe à leve av..

Nàr tidligere restaurantgjester skal pà restaurant kan taxien kjòre dem til andre steder..hvor de vil..

Den gamle damen kan ogsà kjòre...hvor hun vil...

Salig i sin tro....

Mamma har kjòpt billetter til Carmela og dòtrene..De er pà vei til Napoli..

Carmela skal tenke over sakene..ò Sole tror at hun er pà vei til Genova, for den forstàelsen har han fàtt..

I Palermo gràter ò Sole, bàde pà kammerset og i telefonen..Han gràter slik at han ikke kan snakke rent..Forbindelsen er ogsà dàrlig..

Derfor blander han de tre byene sammen, byene er trillingsòstre ( Palermo, Napoli og Genova)

Han mà bli i den troen, til Carmela har tenkt ferdig..

Slik at han ikke skal komme à forstyrre....

Savnet...

Jeg trodde at det bare var min mor, som het, kjerringa mot stròmmen..(det er ikke vondt ment)..

Men Peppe heter ogsà kjerringa mot stròmmen...Hvis man snakker eller diskuterer med Peppe, sà mà man alltid huske à si det stikk motsatte, av alle ting. Da er Peppe helt enig..Hvis noe skal gjòres, sà mà ordene legges i munnen pà Peppe, slik at det til slutt blir han som har funnet pà dette. For da kan man si.. Peppe, for en god idè....

Peppe er en hyppig gjest..Min mann og Peppe trives i hverandres selskap..De mòtes flere ganger om dagen..

I gàr kveld satt vi ute, bare oss to. Det er tydelig at det blir litt ensomt noen ganger,
og all verdens kjerringer mot stròmmen, er ofte savnet..

Min mann sa.. Jeg skjònner ingenting..hvor ER Peppe.....

Sà fillene fyker....

Nà har vi kranglet igjen..vi har kranglet fòr, faktisk i mange og tyve àr...
Ikke om alvorlige ting, det meste er om bagateller.

Det mest alvorlige har vàrt om barneoppdragelse, men nà er ungene store, sà nà er det et ikke tema..

Noe av det siste vi kranglet om, var hvor den nye gazebo,en skulle stà..hvilket materiale, hvilken farge..

Sà var det om... skal statuen av Padre Pio stà her eller der.....
Sà var det om... skal vi ha fàrikàl eller spaghetti bolognese til middag..
Sà var det om... jeg vil ha lyse mòbler..jeg vil ha mòrke...

Det siste vi kranglet om, var kontakter...
Jeg finner ikke igjen en eneste kontakt, fordi de er dekket med unòdvendige ting fra Norge..I morgen ringer jeg til et rengjòringsbyrà...

For et dilemma...

Livets gang.....

I gàr ringte det pà dòra, og en kvinne kom. Det tok noen sekunder fòr jeg kjente henne igjen..Hun var blitt gammel..Minst 10 àr pà under 1..

29.sept, som er navnedagen til Michael, dòde Michael....Ikke min Michael men "onkel"
Michael. Min sònn var blitt kjent med ham flere àr tidligere ved en tilfeldighet..

Vi ble venner. Han og kona og vàr familie..De bodde ikke sà langt fra oss..i Gaeta.

Vi hadde ringt mange ganger fra i fjor hòst, uten à fà svar. De er kanskje tilbake i USA, eller sà er de pà en eller annen tur..

I mars, sa min mann til Sammy, har du hòrt noe fra Michael, jeg har pròvd à fà tak i ham i et halv àr...

Du fàr ikke tak i ham, det gjòr ingen, han er dòd.....

Vi fikk kontakt med kona til slutt....det tok lang tid, av grunner som jeg ikke skal gà inn pà nà...

Men hun kom..vi har kontakt, og hun kommer igjen...Livet mà gà videre..

Jeg tenker pà det hun sa...

Jeg kommer aldri over Michael... Hadde han bare vàrt cattivo (slem) sà hadde det gàtt lettere...

Men det var han ikke....

Vakkert syn...

Det er dette som stàr òverst pà lista til jul..Mine egne blomster dòr..Jeg vet ikke om de drukner eller tòrster ihjel..

Làremestre...

Min mann, som er fòdt og oppvokst Napoli, har jobbet med restauranter og kjòkken hele sitt liv..Han er ogsà en gammel pizza-artist. De som hiver pizzabunnen opp under taket, og tar den igjen med knokene, hele tiden mens leiven snurrer..
Nàr en American Wife skal tegne og fortelle om pizza Margherita for ham, sà blir det galt pà en màte, synes jeg..

Jeg betviler ikke et òyeblikk pà at en American Wife har satt seg godt inn i dette.
Men det er likevel noe som blir feil..

Like feil som hvis en Kineser som er kommet med et cruiseskip, skal fortelle til en gammel, innfòdt Kristiansander...

Det var en gang...."ei" Kjutte.....(Kjutta var "en" byoriginal)..

Huleboeren i Amalfi...

Inne i den sorte buen helt til hòyre, er det et hull i klippen. Hullet er hòyt oppe pà bakveggen, og man mà ha stige for à komme opp.

I hullet var det et usselt sengeleie, noen flasker vann, og et par plastikkposer..

Jeg sà stigen ved en tilfeldighet, da jeg gikk over til stenene ved siden av, for à se om man kunne bade derfra..

Jeg mener ikke à snuse i andres privatliv, men stigen sto der...

Tilbake til parasollen, sa jeg til de andre..Kom og se noe rart...

Da vi kom etter en liten stund bort dit, var stigen vekk..Den var trukket opp i hullet.

Kanskje huleboeren bare var ute og badet, kanskje han sà meg, kanskje han là under naboparasollen. Det vet ingen, men iallfall, nà var han gàtt hjem, for à slenge seg litt...

Flause...

Ting gàr ikke alltid som man ònsker, eller hàper, eller tror, eller regner med, eller tar for gitt..
Ting kan ogsà skuffe, drite deg ut, gjòre deg flau, ònske at jorden àpnet seg, tenke at hva fanden var nà dette godt for...

Det var pà Capri, ikke at jeg sà henne komme, men at jeg hadde lyst til à lòpe..fort hjem igjen...

Min sòster kom, med badetòy og diverse..Jeg kom ogsà, med nye falske negler, nye hòye sko, ny frisyre, nye klàr, og tenkte skal man pà tur, sà skal man.....

Pà Capri er det en strand, som ikke har sand, men bittesmà steiner..Min sòster som pà dòd og liv ville bade..(hvorfor,det lurer jeg pà enda).. gikk til stranden..Som en god vertinne sà màtte jeg fòlge med.. pà hòye sko og med falske negler...

Langs strandbarene satt fintfolk i bòtter og spann..Javel, jeg er ogsà fin i dag, tenkte jeg i min enfoldighet..

Disse steinene gjorde at skoene satte seg fast, og jeg falt sà lang jeg var..Alle 10 neglene fikk jeg heldigvis reddet, med à falle pà magen med armene opp.

Til stor forlystelse for tilskuerne. Noen lo til og med...Pokker til sòster som fikk narret meg til à gà pà stranden, istedet for i dyre butikker..

Navn..

Dino heter ikke Dino...Han heter Richard Stephano...Richard er Riccardo pà italiensk..
Nàr barn er smà fàr de endelsene ino eller ina.. Eller endelser som ella, ette og mange andre ting.
Riccardo ble til Riccardino, som er for langt, og ble derfor navnet Dino...
Navnet Bernardo blir ogsà til Dino..

Guiseppe blir til Pino, Peppe eller Pepino. Hvis barnet er stort, sà blir navnet Pipone..one er endelser pà store ting..

Pà engelsk, blir Josef enkelt og greit til..Joe.

Francesco blir til Franco eller Francett..

Noen ganger kommer endelsen iocco.. Da blir
Salvatore til Toto, som blir Tutoccio.

Antonio blir til Antonino, til Nino eller til Nanuccio..

Concetta blir til Titina..
Pasqualina blir til Lina..
Anna blir til Annarella, som blir til Annare..

Maria blir til Mariella..

Cristina blir til Straniera..
Nunzio blir til Nu...

Da min sònn begynte i norsk barnehage, fikk jeg et tips pà veien.. Du kan ikke kalle sònnen din opp etter hunden til familien Flint...

Kjàre barnehagetante..Det er ikke jeg som har funnet opp dette....

Fatt mot......

Fòr avreise fra Norge er det alltid noen som vil vàre med..Dino er trist fordi han ikke kan..Han kommer sà fort skolen er ferdig..

Fjellvettregler..

Michael màtte tisse..og vi befant oss pà en "fjellovergang" et stykke fra Napoli..
Vi stoppet, men det hadde stoppet andre fòrst...

Et oppgjòr var pà gang..Min mann aner ting fort..Kom, la oss kjòre videre..Vi kjòrte videre, mens Michael tisset i buksene..

Som sandkorn...

Michael er barnebarn nr. 35, Dino er nr.37. I dag er det mer enn 60 fettere og kusiner..Familien er spredt fra nord til syd..

Noen ganger kommer alle i sammen..kanskje hvert skudd eller jubelàr..Det foregàr utendòrs, i en restaurant med en stor hage..

Det mannlige kjònnsorgan pà italiensk heter, blant kjente, fisk..

Nonno er tydelig stolt av sitt livsverk. Ved sammenkomstens slutt pleier han à dra seg i bukseselene, og si...

Se, mine figlioli...
hva en liten fisk er i stand til à gjòre....

Assosiasjoner...

Her i Italia har jeg alltid fokusert pà likhetene, aldri pà ulikhetene..
Jeg kan kjenne igjen situasjoner, gamle venner, folk fra Norge, ting som ble sagt osv.

Jeg forbinder gjenstander med plasser..Hvis jeg tenker pà et instrument og Napoli, sà popper mandolinen frem med en gang.

Jeg liker mandoliner..Jeg hadde sett et stort maleri av tre mennesker pà en strand.
Den ene spiller mandolin..Dette er Napoli, dette maleriet mà jeg ha..

Selv om det er billigere her, sà lever vi likevel pà 2 norske minstepensjoner..
Jeg sa til min mann, at du kan spise hva du vil, men jeg vil spise havregròt i 1 uke for à fà maleriet..

Bildet kom hjem, forsvarlig pakket inn i butikkens papp og gamle filler. Den gamle damen fikk ikke lov til à kjòre mer enn i 30 km. i alle humpene..

Noen kvelder etter bildet hadde kommet pà veggen, sà hòrte vi et brak..Bildet là uskadd midt i sofaen..

Jeg sjekket fester og spiker og alt var ok...ubegripelig...Mine tanker gikk rett til spòkelset pà vaskerommet...

Nà mà du slutte.....

Gladiators..

Seieren ble feiret med norsk champagne..

Gladiators..

Ferske Norgesmestere...."Curly" Mannala nr. 32

Gladiators...

Dino maner til kamp..Med blikk og samhold kommer man langt...

Faste plasser..

I Napoli....

Mai 2009...

Michael og Dino..Stolte gutter med ny bil..

Spràkvansker... ...

Rosella er en liten nabojente som er 4 àr..Hun er ofte pà besòk hos tante Cristina. Hun har munndiarè. Og mitt problem er alltid, nàr noen snakker med 300 km. i timen..

En dag ga jeg henne en vannpistol etter mitt barnebarn..Ikke vann folk, bare planter og busker..

Hun vannet og pratet (jeg forsto ikke alt) og sprutet..
Det var tydelig at vi hadde snakket rundt hverandre, da hun sa..
Jeg beklager zia, men jeg forstàr ikke det japanske spràket...

Benvenuto...om en stund...

Puh..uffa..( dette er ordene til hennes bror Nunzio) Hun reiste nà kveld klokka 10..Da kom sònn og svigerdatter og hentet henne.
De hadde vàrt pà weekend tur til Procida, og hentet mamma med tilbake til Napoli..

De hadde sluppet à reise til Procida, hvis de hadde visst at hun skulle hit..

I quartiere Sanità bor mamma, sònn, svigerdatter og baby i en liten 2 roms leilighet..

Men, misforstà meg rett, det er ingenting galt, og hun vil det beste for alle..Men av og til blir det for mye......

Hun er enke, og savner selvfòlgelig sin ektemann...

Castello Incantato....

I denne "fortryllende" borgen holdt Kong Salomo og Jòrgen Hattemaker til.. Jòrgen Hattemaker er onkel til Kong Salomo..Det som skilte dem var et lite spjeld.
Kong Salomo spradet rundt, med alle sine medarbeidere, da en stemme kom.. Viene nu poc ca, o zi.. Kom hit litt, onkel..

Akkurat denne dagen var Kong Salomo veldig irritert, fordi han hadde òreverk, og hòrte dàrlig...

Kong Salomo ble heldigvis helt frisk neste sommer....

Bonbonieri...

I italienske stuer er det alltid et glasskap..Det er fylt med bonbonieri.
Det er smà gaver som er blitt gitt til deg..hvis du er gjest i barnedàp, konfirmasjoner og brylluper...

Ved gaven henger det en liten pose av tyll. Den inneholder navn og dato, pluss noen
sukkerbelagte mandler..Disse blir spist, og gaven, bonbonieren havner i glasskapet.

Da min sònn giftet seg i Norge, tenkte jeg at det skulle vàre med en italiensk tradisjon i bryllupet. Da vi reiste opp, hadde jeg bonbonierene med meg..

Jeg forklarte sà godt jeg kunne, om hva det var, men kunne like heller ha kastet perler for svin, for ingen forsto noe likevel..

Av alle disse bonbonierene er det bare 2 stk. som er i glasskap....

Plante tràr....

Nà jeg ser en sypress, fàr jeg ogsà opp Toscana i hodet.
Jeg liker sypresser veldig godt, og jeg liker det Toscanske landskapet med alle sypressene..

Jeg kunne tenke meg à ha et par sypresser hjemme, men det fàr jeg ingen respons for..
Jeg fàr hòre at sypresser hòrer til pà kirkegàrder.. Jeg er ikke enig, sà fòr eller siden kommer sypressen..Toscana er sà visst ingen kirkegàrd..

Etter sypressen sà har jeg lyst pà et palmetre..Det er det heller ingen som er enig i..
Det trenger ikke vàre stort, jeg har sett mange smà palmetre rundt i hagene til folk..
Min mann vil heller ha et norsk grantre..til à sette lys pà til jul..

Det blir tre, men hvilket...kanskje et av hvert...

Thank heaven for little phones....

I Palermo bor ò Sole. I de senere àr er han blitt slem..Han var ok fòr, men i dag slàr han sin kone, og stjeler alle pengene hun tjener...

For à spe pà inntektene , stryker Carmela tòy for folk...Det gàr greit.. folk legger toyet og pengene i en kurv...Men noen ganger kommer ò Sole fòrst, stjeler pengene fòr han
bringer tòyet hjem.. Carmela nekter à stryke, nàr det ikke er penger ...da blir det cassino.....

Carmela ringer for à sladre til mamma i Napoli..Mamma ringer rundt...i mange ettermiddagstimer ringer mamma rundt ..ò Sole stjal den siste gangen 50 Euro...

De 50 Euroene er kanskje blitt til 500 Euro i telefonsamtaler...Da den siste telefonsamtalen endelig kom til Genova, og det ble bestemt at ò Sole skulle fà seg en pà trynet...var stryketòyet verd en pris av 5000 Euro....i telefonregninger...

ò Panare"....

Hvis det ikke er heis, som det nesten aldri er i gamle bygninger er dette en màte for à fà varer opp i leilighetene pà..Eller hvis noen har glemt noe, bàde oppe og nede..Kurven kan ogsà brukes mellom leilighetene.
Kurven blir brukt hver dag hele tiden...

Kunnskap....

Det er noen ting jeg lurer pà..Hvorfor noen vet alt om alt fòr alle andre vet dette..Det ergrer meg litt, selv om det er bagateller.

En American wife vet det meste, fra oppskriften pà brownies til pottetrening til det romerske imperiumet til livet i Spaccanapoli til napolitansk pizza til landskapet i Toscana til kanalene i Venecia til Liguria til Genova til klimaet i Padana til Firence til tutte..

En American wife sier..I have developed a great understanding of Italy and the people and the history...

En American wife trenger mindre enn 3 mnd. pà à forstà dette..
Mange American wifes vet akkurat det samme..

Jeg tror ikke det gàr sà fort, men bevares.... selv italienere vet sin bakgrunn og historie...og de kommer ikke engang fra Amerika....

Noe à bite i....

Hver gang jeg kommer fra Norge har jeg alltid med brun ost..Noen sier at brun ost ikke er ost.

Min svoger, en av de mange , er en festlig fyr...Han liker til vanlig ost..men hadde aldri smakt den brune osten..Svoger Toto har tenner, normale og italienske..(dvs ikke tenner)

Han smakte pà den brune osten, men det satte seg fast, og han sa ..ma va fa nculo..hva er dette, det sitter fast i alle tennene...
Har du mer fandenskap fra Norge..?

Ja, mer brun ost, men denne gangen var det sà varmt at den brune osten var blitt til prim..det setter seg ikke fast...
I noen tenner....

Evig eies kun det tapte...

Det var en dag da Signora Rosa sa til sin mann, dette mà bli slutt... Jeg orker ikke mer...

Signoren var av en annen oppfatning..Signoren hadde hele kongeriket i sin hule hànd..
Men noe gikk galt pà veien..Signoren er ikke her idag, men vet at signora hadde rett..

Signoren sier ..det som skjedde det skjedde.....Signora sier...Hva sa jeg...

Signora er idag fri..
Det vet signoren...
Og han angrer.....

Confusion...

Onkel Salvatore ringte fra Sicilia..Come va...Det ble mye prat..noen ganger skjònner jeg ikke alt..Dvs. jeg skjònner ordene, men ikke meningene..

Gianluca skal gifte seg i september, men ikke i Palermo..En og en halv time med bil
herfra..Tante Lia er i Palermo, men er pà vei til Tropea, for à sjekke ...Pà vei til Roma mà hun passere
Mondragone, men har ikke tid denne gangen, bla, bla..

Tante Serafina har flyttet fra Palermo til Carini, for der er alt billigere..bla. bla..bla..

Dette er min italienske familie..I Napoli har svoger Alberto flyttet inn til svigermor, fordi han er uten jobb...

Imorgen kommer Adele...pà helgebesòk..
Pino har husarrest...Principessa Patricia lever lykkelig...
Annarella har malt leiligheten oransje....

Jeg sitter her, og kan ikke noe annet...

Giovanni og kone er gravide for 4. gang. bla. bla bla..
Iolanda har fàtt jobb, for mannen er reist....

I Quartiere Spagnolo er Gesualda i farten som vanlig..
Carmela krangler...

Dette er bare forbokstaven..

Jeg er norsk, og er vokst opp med ei ku og 4 hòns.....

Napolitanamente...

Min sònn Dino har en utpreget rettferdighetssans..Jeg velger à tro at det har han arvet fra meg, selv om han ikke har det trege sòrlandske lynnet...

En kamerat kom en dag..De pratet og koste seg og solte seg osv...Kameraten sa noe..Dino visste det var lògn..Kameraten ville overbevise, men Dino sa .. Du ljugte
for meg, nà lyver du igjen for à ro deg i land, og det liker jeg ikke...

Dino tok hageslangen, sa vai via, og spylte kameraten ut av cancelloen...

Den som elsker sin sònn....

Far og sònn tilhòrte samme menighet...
En dag gjorde sònnen noe utilgivelig. Det ble holdt ràd, og Eldstebròdrene i menigheten bestemte at sònnen màtte tuktes..
Tuktes hardt..

Det er en fars jobb à tukte ..Men far var oppbrakt den dagen og skalv pà hànda.

Sònnen ble truffet i kneet, og er til rekonvalens.. Far ser til sin sònn..

Nà stàr Tutte Mille butikken tom, og er ledig for dem som vil overta....

Andre metoder....

Det hender at man mà ty til drastiske virkemidler..Dette gjelder nàr unge dòtre ikke vil hòre..

Luigi var dritt lei av at den unge datteren ikke kom hjem pà tida..Hun var en normal ung jente, som heller ville vàre sammen med vennene sine, enn à vàre hjemme..Men problemet var klokka...
Det nyttet ikke med husarrest heller, for da stakk hun av.

Da gikk Luigi til det store skrittet, og under hyl og skrik, klippet han av det lange vakre hàret hennes og barberte henne pà hodet..

Luigi sà ingen andre muligheter, og tenkte at... vil du ikke, sà skal du.

Dermed ble det frivillig husarrest for jenta en lang tid fremover...

Overhòrt...

Italienere kan overdrive eller misforstà..
Maria skulle til kommunen i Pozzuoli....jeg var bare med pà kjòpet.

Vi ventet, pà veggen hang en tavle fra en liten Hansastadt. Jeg sa til Franco.. dette mà vàre vennskapsbyen til Pozzuoli..

Jeg har en slektning i Norge,som er fòdt der..

Noen mà ha oppfattet dette, og da vi gikk, hòrte jeg mellom to...
Den damen der borte har en sòster som kommer fra Stralsund...

Amalia...

Carabinieri mà prioritere, det vet alle..
Carabinieri rykket ikke ut, under den store ransnatten, fordi de manglet folk..

Den natten Amalia ringte, hadde mange kommet tilbake fra sykemelding, derfor kunne de stille opp mannsterke...

Da Amalia ringte til politistasjonen for à si at DE kom, og at de var pà vei inn et vindu, sà var det Carabinieri som kom fòrst...

Sà du noe..? Nei, men de kommer.. Jeg vet at de kommer....
Hvem..?.. Mennene fra Mars...

Carabinieri gikk, og ràdet Amalia til à lukke alle vinduer og làse alle dòrer..

Onde tunger sier at Amalia er litt skrudd, fordi hun er en signorina vecchia (gammel jente)

Carabinieri visste ikke det, men de visste om innbruddene...

Stakkars Amalia, trengte kanskje bare litt oppmerksomhet..

Det er lett à ta feil....

Jeg liker godt stearinlys..Det brennes mange stearinlys i Norge, men ogsà her i Italia..nàr vàret krever innekvelder...

Det er koselig med stearinlys, men det er ogsà praktisk....f.eks. nàr man har sigarettene, men ikke finner ligtheren..

Det var en blanding av alt dette som var grunnen til at stearinlysene var tent den kvelden Antonella kom pà besòk...

Jeg tror ikke italienere, ihvertfall ikke Antonella, er vant til à bruke stearinlys til hverdags..

Jeg hadde kommet tilbake fra Norge etter begravelsen til min mor, og det visste hun..

Ferme Antonella kom svett og varm opp alle trappene og inn, og fikk se stearinlysene..
I en blanding av sjokk og medfòlelse, slo hun hendene isammen, korset seg, bet seg i fingeren (et uttrykk for fortvilelse) og utbròt..

MARONNA..MIA..hellige jomfru Maria... Enda et dòdsfall.....Nàr reiser du....?

Mangiaammme....

Bordets gleder er veldig viktig i Italia.. Kanskje det viktigste av alt..Og uansett om det er fest eller hverdag, sà brukes det ALLTID tòyduk..

I hòytidene, som nà i pinsen, samles familiene til gilder..Hvis familiene er store, sà
blir ogsà bordet, gjerne satt sammen av flere bord, stort..

Det er ikke alltid at det er nok duker, da kan juleduken tas frem. Det har jeg gjort noen ganger..

Sà kan jul, pàske og pinse feires pà en gang.....

Napoli...

Dògnvill....

I Italia er det noen haner som ikke kan klokka...

Det bor en slik hane ved siden av..Her regjerer han over sitt lille hònserike, og galer til alle dògnets tider...

Mange fàr ikke sove om natta, og mà legge seg nàr hanen legger seg...nàr den legger seg, er det ingen som vet pà forhànd..

Nàr hanen har snudd opp ned pà mange nok dògn, og fàtt mange nok drapstrusler... da kommer Peppino med ferske egg...